av Øyvind Slåtta, misjonskonsulent i Misjonskirken Norge
En fruktsalat kan si mer en tusen ord
Disse fire damene ville nok aller helst skåret opp fruktsalat til sine barn og barnebarn, men de er alle flyttet fra landet. Tilbake står fire damer, helt alene.
– Øyvind, Jon-Arne og Øyvind, vil dere har fruktsalat?, spør en middelaldrende dame. Personlig ville jeg helst hatt en dusj og fem minutter på øyet, men man sier ikke nei til en tropisk fruktsalat i Venezuela.
En salat av ferske tropiske frukter er veldig godt, men tilbudet om fruktsalat sier også mer enn tusen ord. Som blant annet:
Dere er ønsket! En alternativ måte å formidle at noen er elsket og ønsket er å si: «Kom og spis.» Ved å si «kom og spis fruktsalat», viser denne gruppen av fire damer at besøket fra Norge er ekstremt kjærkomment. Deres elskede hjemland Venezuela er i stor krise, og trenden er å reise fraVenezuela, ikke til. Med en tallerken tropiske frukter takker de for at vi kom. Filipperne 4:13-14 ble sitert; Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. Likevel gjorde det meg godt at dere sto sammen med meg da jeg var i nød.
Vi vil gi dere det beste vi har! Det er en fredag i mars at vi sitter og småspiser fire ulike tropiske frukter på et leirsted i Venezuela. Rundt oss står de fire damene som har fikset dette mellommåltidet. Vi kom frem på onsdag, og mens vi spiser får vi historien om handleturen.
I går gikk de også ut for å handle frukt, men det eneste de klarte å få tak i var en kilo gulrøtter. Det tok et par dager å få tak i fire ulike frukter. Det er den triste historien om en befolkning som mangler varer og mat. Nå eier vi litt av den historien ved at vi spiser det noen har strevd med å få tak i. De har gitt oss det beste de har!
Vi har ingen andre å gi det til. Fire damer i sin beste alder. De er alle aktive i kvinnearbeidet i Misjonskirkens søsterkirke i Venezuela. Mitt nyttårsforsett handlet om å prøve å få tak i om de jeg møter er elsket og ønsket av noen. Det er tydelig at disse fire damene er veldig glad i hverandre. Å være på generalforsamling og leir er et høydepunkt og et avbrekk fra hverdagen.
Livets omstendigheter har gjort at de alle fire er alene. En felles sorg de deler med hverandre og med store deler av befolkningen er at de har mistet noen av sine nærmeste de siste månedene og årene. Veldig mange har dratt fra de utfordrende levekårene i landet. Disse fire damene ville nok aller helst skåret opp fruktsalat til sine barn og barnebarn, men de er alle flyttet fra landet. Tilbake står fire damer, helt alene.
Med en tom tallerken i hånda og fire klemmer senere forstår jeg: En tropisk fruktsalat kan si mer enn tusen ord.
