Fremmer ny lov for trossamfunn

NY TROSSAMFUNNSLOV: Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad la fredag fram forslag til ny trossamfunnslov. Nå er det opptil Stortinget å diskutere og vedta lovforslaget. Pressefoto: Astrid Waller, BFD.

Fremmer ny lov for trossamfunn

Fredag 21. juni 2019 la barne- og familieminister, Kjell Ingolf Ropstad, fram i statsråd forslag til den nye trossamfunnsloven. Siden høringsutkastet som ble lagt fram i 2017, har departementet gjort flere endringer etter alle høringsuttalelsene.

– Jeg ønsker å skape trygghet og stolthet om at religion har en naturlig plass i samfunnet vårt – og fortsatt skal ha det. Det livsynsåpne samfunnet blir nå tydelig forankret. Religion skal ha en naturlig plass i det offentlige rom. Vi viser at vi vil ha et livssynsåpent, ikke livssynsnøytralt samfunn, sier Kjell Ingolf Ropstad (KrF), i en pressemelding.

– Statens aktivt støttende tros- og livssynspolitikk skal fortsette ved at vi balanserer særlig Den norske kirke som folkekirke på den ene siden og støtte til alle tros- og livssynssamfunn på lik linje på den andre siden, sier Ropstad.

Vi er blitt hørt

Generalsekretær Erhard Hermansen.

– Norges Kristne Råd er generelt tilfreds med at våre innspill er lyttet til, og bekreftelsen på at religion skal ha en naturlig plass i det offentlige rom. En tydeligere forankring av det livssynsåpne samfunnet er viktig, sier generalsekretær Erhard Hermansen.

Sammen med spesialrådgiver Dag Nygård, gikk han samme dag gjennom den ferske stortingsproposisjonen med forslag til ny lov for Livssyns- og trossamfunn.

De registrerer med tilfredshet at proposisjonen setter fokus på likebehandling, og at antallskravet er redusert fra 500 medlemmer over 15 år ned til 50 medlemmer med barn inkludert. Dette har vært viktig for våre medlemskirker.

Utover dette vil vi studere proposisjonen nøye for å se om det er noe vi vil arbeide for å få endret. Men stort sett mener vi at det er grunnlag for å uttrykke tilfredshet med det vi har observert ut fra det vi så langt har klart å sette oss inn i, sier generalsekretæren i Norges Kristne Råd, der Misjonskirken Norge er medlem.

Norges Kristne Råd

Hva sier lovforslaget?

Her er noen av forholdene som regjeringen foreslår i den nye loven for livssyns- og trossamfunnene, som Stortinget skal behandle og vedta.

I paragraf 4 i forslaget til ny lov, defineres det at et tros- eller livssynssamfunn kan bli registrert først når det er fast organisert og har minst 50 medlemmer som selv har meldt seg inn, eller som har blitt innmeldt av dem som har foreldreansvaret, er bosatt i Norge og som ikke er medlem i Den norske kirke eller et annet registrert tros- eller livssynssamfunn. Aldersgrensen på 15 år for selvstendig inn- og utmelding, vil være som i dag (§2).

De som har foreldreansvaret for et barn under 15 år, kan melde barnet inn i eller ut av tros- og livssyns-samfunn. Tros- og livssynssamfunnene skal selv kunne fastsette hvilke vilkår som gjelder for medlemskapet og hvordan innmelding skal skje, men utmelding skal alltid skje skriftlig.

I §5 handler det om at registrerte tros- og livssynssamfunn kan kreve tilskudd fra staten. For å få statstilskudd for et medlem må kriteriene for medlemskap i §4 være oppfylt.

Satsen for tilskudd per medlem vil bli regulert årlig og skal svare til tilskudd som gis til Den norske kirke per medlem. Satsen reguleres årlig.

Nektes tilskudd om man krenker

Paragraf 6 beskriver hva som skal til for at staten kan nekte eller avkorte tilskudd til et trossamfunn. I den foreslåtte teksten heter det at det kan skje dersom man ikke følger denne loven, og om et trossamfunn eller enkeltpersoner som opptrer på vegne av samfunnet, utøver vold eller tvang, fremsetter trusler, krenker barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheter.

Staten kan også kreve at et utbetalt tilskudd blir helt eller delvis tilbakebetalt. I departementets utdyping av lovteksten sier de at bevisbyrden for at det er grunnlag for å nekte et tros- eller livssynssamfunn påhviler tilskuddsforvalteren.

Ved årsrapportering skal man blant annet redegjøre for tilstand og tiltak når det gjelder kjønnslikestilling i virksomheten i samsvar med likestillings- og diskrimineringsloven, og for eventuell forskjellsbehandling når det gjelder tilgang til aktiviteter, styrende organer, verv og stillinger (§7).

Unntak med begrunnelse i lære

Departementet drøfter i framlegget diskriminering knyttet til tilskudd. De viser til likestillings- og diskrimineringsloven som i paragraf 6 forbyr diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, og alder.

Diskrimineringsloven gjelder på alle samfunnsområder, også i tros- og livssynssamfunn, påpeker departementet i proposisjonen. Det kan bare gis unntak dersom trossamfunnet, eller personer som opptrer på samfunnets vegne, begrunner forskjellsbehandlingen i samfunnets grunnleggende verdisyn eller lære. Handlingene må være begrunnet i en overbevisning som etter vanlig teologisk oppfatning anses å være lærespørsmål.

Eksempler på lærespørsmål kan være at trossamfunnet ikke kan tilby likekjønnet vigselsseremoni. Det kan dessuten på visse vilkår gis adgang til å forskjellsbehandle ved tilsetting av personer som skal ha arbeidsoppgaver knyttet til selve religionsutøvelsen.

Proposisjonen utdyper også andre forhold knyttet til krav og vilkår for tilskuddsordningen.