Guds kongerike

Når jeg føler jeg er langt hjemmefra og kjenner savnet etter det komfortable livet i Norge, minner jeg meg selv om at jeg er en del av Guds kongerike. Da kan jeg føle meg trygg, for jeg er hjemme her også.

Datoen er 31. august, og det første som møter oss (en trøtt gjeng svensker og meg) i det vi går ut av flyplassen i Chiang Mai, Thailand, er en vegg av fuktighet og varme. Vi er en gjeng som er spente, og uvitende om hvilke opplevelser vi har i vente i løpet av de neste ukene.

Det tok ikke lang tid før jeg innså at dette virkelig var langt hjemmefra. Jeg har tidligere bodd i Asia og må innrømme at jeg tenkte Thailand ikke kunne være så annerledes fra Japan, men der tok jeg feil. I realiteten viste det seg at dette var en veldig annen del av Asia enn det jeg hadde opplevd før. Etter den første uken i Thailand var det mange ting som kunne assosieres med landet. Noen av disse kjennetegnene er scootere og «pickup trucks», begge med langt flere passasjerer enn vi noen gang ville akseptert i Norge. Heftige regnskyll som kan danne dammer på noen få sekunder, utallige myggstikk, varmt vær, sterk mat og ris til frokost, lunsj og middag. Og sist men ikke minst en utrolig åpenhet og varm kultur.

Det er midt i regnsesongen og sammen med andre studenter og ledere går jeg på en skole som heter Apg.29. Vi bor i ingenmannsland, utenfor storbyen Chiang Mai og skal være her i 12 uker. Vi er allerede ca. halvveis i oppholdet. I løpet av de siste ukene har jeg lært akkurat hvor langt hjemmefra jeg er, i et land som noen ganger fremstår som det stikk motsatte av Norge. Her brukes salt i te og sukker på avokado. Men i dette landet har jeg og fått nye venner, møtt misjonærer fra India og Amerika og truffet mennesker med en helt annen oppfatning av kristendommen enn slik jeg har lært å kjenne den.

Carina Haraldseid er frivillig for Misjonskirken Norge internasjonalt og går dette semesteret på den internasjonale misjonsskolen, Apg29. Her er hun og den internasjonale klassen på misjonsreise til Thailand.

Det mest interessante møtet hittil skjedde allerede på vår andre helgepraksis. Vi har praksis hver helg, hvor vi drar til en liten landsby og får lov til å tjene Gud blant de som bor der. Denne helgen var jeg spesielt nervøs, fordi ingen i landsbyen snakket god engelsk, så kommunikasjon ville bli vanskelig. I tillegg hadde det blitt endringer i gruppene og min gruppe var fylt med helt nye folk. Men på lørdagen, etter å ha besøkt de eldre i landsbyen for å be for dem, ble vi møtt av indiske misjonærer som til vanlig bor i Chiang Mai. Misjonærene var venner av familien vi bodde hos denne helgen. Det var gjennom en samtale med dem at jeg begynte å forstå hvordan kulturen vi kommer fra ikke bare former vår identitet, men også vår kristne tro.

Ekteparet fra India, som nå har bodd i Thailand i 8 år, fortalte om hvordan landet har gitt dem en bedre forståelse av Guds Kongerike. Thailand er ikke et demokrati, men et kongerike. I Thailand kan man finne bilder av Kongen hvor enn man går. Vi var kun to uker inn i oppholdet, men det var allerede tydelig at folket elsket og respekterte Kongen høyt. Jeg hadde også, fra mitt vestlige og demokratiske perspektiv, rukket å bli skeptisk til en styreform hvor ikke folket har makten. Men de indiske misjonærene fortalte at i Thailand ser man ikke bilder av Kongen overalt fordi en lov sier det, men fordi folket ønsker å prise Kongen, som har gjort mye bra for sitt folk. På samme måte som vi kristne priser Gud for alt det Han har gitt oss, ikke fordi Gud sier at vi må, men fordi vi ønsker å vise takknemlighet. Takknemlighet for at vi kan få leve et liv i Guds rike. Vi takker Gud for alt vi ikke kan gjengjelde.

Skolen Apg.29 hadde fortalt oss at vi i løpet av denne tiden ville få se Bibelen fra ulike perspektiv. Og det tok ikke lang tid før jeg opplevde akkurat dette. Skolen handler om å forstå Guds budskap i en multikulturell setting. Det er en skole som viser Gud frem fra ulike perspektiv. En skole hvor vi får sette Jesus i sentrum, og la Han gjøre endringer i våre liv. Når jeg føler jeg er langt hjemmefra og kjenner savnet etter det komfortable livet i Norge, minner jeg meg selv om at jeg er en del av Guds kongerike. Da kan jeg finne trygghet i å vite at jeg som kristen er del av en stor familie, en del av Guds nasjon. Og jeg kan føle meg trygg, for jeg er hjemme her også. Selv i et land som til tider kan virke fjernt og annerledes, vet jeg at jeg er på en skole med søsken fra hele verden, og tilbringer tid i Guds hjem.

Hovedfoto: Carina Haraldseid (t.h.) sammen med elever og ledere på hennes første praksisuke i Thailand.

Carina skulle opprinnelig dratt videre fra Thailand til Hong Kong for praksistjeneste i desember. På grunn av situasjonen i Hong Kong er dette utsatt til mars 2020. Carina vil i mellomtiden være hjemme i Norge.

Carina Haraldseid

Frivillig for Misjonskirken Norge internasjonalt

© 2017 Misjonskirken Norge
Designet & utviklet av Innovativ Design

X