Hus med blikktak i Barranquilla

VANSKELIG UTGANGSPUNKT: For mange i verden gjør tiltakene mot virusspredning hverdag enda verre. Mange mister muligheten for en inntekt og det blir vanskeligere å få tak i rent vann, medisiner og mat. Her fra Barranquilla i Colombia. Foto: Kristian Kristiansen

Kritisk situasjon for mange

Blogginnlegg av Jon-Arne Hoppestad

Misjonskirken Norge kan ikke hjelpe alle, men vi har fått et særskilt ansvar i noen deler av verden

På uvirkelig kort tid har våre liv og vår trygge forutsigbarhet blitt kastet i bakken. Frykten for det ukjente skaper usikkerhet, angst, redsel og mistenksomhet.

I Norge er folk flest greit fornøyde med hvordan den nye situasjonen håndteres. Vi har sosiale støtteordninger og institusjoner som tilbyr seng og mat i krisetider, og ingen skal behøve å legge seg sultne. Men slik er det ikke i alle våre samarbeidsland.

Pastorene i Kongos evangeliske kirke har fått lønn kun noen få ganger i løpet av de siste to årene. Det samme gjelder for pensjonister og en stor del av landets arbeidere. Og da snakker vi bare om de som har fast arbeid. Rundt om i verden finnes millioner av mennesker som ikke har arbeidskontrakter, rettsvern eller andre former for fallskjermer – her lever man av det man klarer å samle inn i dag. Dette er normalt i Colombia, Kongo, Romania og i mange andre land. Mennesker som ikke har en reserve i bakhånd til å takle en situasjon som den vi opplever over hele kloden i dag.

Jon-Arne Hoppestad og Luis Barrientos

Jon-Arne med pastor Luis Barrientos fra Montería, Colombia. Han har vært i vårt fellesskap siden tidlig 90-tallet og jobbet bl.a. i et prosjekt for internflyktninger.

Barnekirken i Bogotá i Colombia er så heldige at de har et pastorteam på fire personer. To av disse er pensjonister, én har lønnet arbeid på dagtid og én mottar ganske regelmessig en lav godtgjørelse. Det er også eneste grunnen til at de kan ha et pastorteam, for menighetens faste kollekt er ikke engang nok til å dekke minstelønn for en av dem. Men det er disse trofaste menneskene som var først ute med å samle inn mat og andre nødvendige ting til fattige i menigheten og blant naboene. «Så lenge vi har livskraft så kan vi hjelpe med noe». Også i andre av våre menigheter og prosjekter gjøres liknende ting.

Misjonskirken Norge kan ikke hjelpe alle, men vi har fått et særskilt ansvar i noen deler av verden. Som fellesskap kan vi nå langt, og nå vi vil gjerne løfte sammen.

Vi vil velsigne våre trossøsken gjennom å hjelpe dem med ulike lokale tiltak som nødhjelp og krisetiltak. Nå samler vi derfor inn penger som vil hjelpe dem i denne vanskelige tiden. Din gave vil videreformidles til våre samarbeidskirker, som i fellesskap fordeler etter behov.

«For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.» Matteus 25:35-36.

Kanskje kan disse synonymene til «fellesskap» starte noen nye prosesser i oss?

«Gruppe, samhold, gjensidig åpenhet, empati, samklang, sympati, vennlighet, deltakelse, samhørighet, brorskap, nestekjærlighet, bevegelse, forståelse, åpenhet, samspill, harmoni, kjærlighet, enhet, solidaritet, forening, åndsfellesskap, overensstemmelse, medfølelse, gjenklang, vennskap, gjensidig forståelse, tillit, medlidenhet, finne tonen, orden, forbund, lag, godvilje og velvilje.»

Av Jon-Arne Hoppestad, leder av internasjonal avdeling

Vil du være med å gi en gave til våre søsterkirker?

Vipps til 117008 – merk gaven «Nødhjelp», eller gi via innsamlingsaksjonen på Facebook.

Gaven går direkte til behov knyttet til den akutte situasjonen, som lønn til menighetsarbeidere, mat, husleie, medisiner, smittevernsutstyr m.m. Vi holder fortløpende kontakt med våre søsterkirker, og fordeler midlene der det er størst behov og muligheter for å distribuere hjelpen på en trygg måte.

© 2017 Misjonskirken Norge
Designet & utviklet av Innovativ Design

X