Minneord
Asbjørn Henry Tufte Johansen (20.01.1938-13.05.2025)
Av pastor Roar Svengård Åkre, Skien misjonskirke, ved bisettelsen i Gulset kirke, torsdag 22. mai 2025.
Asbjørn ble født i Stavanger i 1938, av foreldrene Nina og Henry Johansen. Asbjørn var nest yngst av en søskenflokk på fem; Karl Richard, Ellen Marie, Reidun, Asbjørn og Liv-Kari. Reidun og Liv-Kari lever fortsatt, begge bosatt i Rogaland. Far Henry var evangelist og pastor. I 1937 var han redskap for en stor vekkelse i Stavanger der flere hundre kom til tro. Da ble Stavanger misjonsmenighet grunnlagt. I 1946 flyttet familien til Oslo, til Bernt Ankersgate, der far Henry ble ansatt som det som kaltes distriktsforstander, i Østre distrikt av Misjonsforbundet.
Asbjørn begynte i 3. klasse på Møllergata skole. Der fikk han mange nye venner som betydde mye for ham i oppveksten, vennskapet med noen av de varte livet ut. Sammen med vennene drev han med roing i Christiania Roklubb, og håndball i Fredensborg. Søndagene ble ofte brukt til turer i marka. Som gutt i Oslo manglet han aldri penger, ifølge ham selv. Han jobbet som visergutt etter skolen, i blomsterbutikk, bokhandel og møbelbutikk. Han fikk lett jobb. Han troppet opp i butikken, bukket og sa: «God dag, jeg heter Asbjørn Johansen, har dere en jobb til meg». Han fikk alltid jobb og ble godt kjent i Oslo via sykkel eller trikk. Mye av pengene brukte han til å gå på kino flere ganger i uka. Det lå minst tre kinoer i nærheten av hjemmet. Han sa senere at det var godt med den friheten Oslo ga ham. I Stavanger var han «sønn til Henry». Etter folkeskolen og realskolen på Aars & Voss, begynte han i lære, blant annet hos Fabricius. Han skulle bli reproduksjonsfotograf.
Misjonskirken Betlehem ble et livsviktig samlingssted da han ble tenåring, men han var ikke så overbevist om det med kristentroen. Han sa til sin mor: «Jeg skal love deg å ikke røyke og ikke drikke, men noen kristen blir jeg ikke». Da han var 17,5 år gammel på tenårsleir på Smøgen, begynte han å tenke annerledes: «Mamma og pappa er ikke dumme, de tror på Jesus». På den leiren bestemte han og en kamerat seg for å overgi seg til tro på Gud og søkte forbønn hos en god leder. Ganske uten følelser, har han fortalt. Men det var noe de ville, en overbevisning som ble skjellsettende for resten av livet. Samtidig kom en visshet om at han skulle følge i sin fars fotspor, bli evangelist. Han avbrøt sin fagutdannelse og begynte på bibelkurs i Gjerpen og Porsgrunn. Deretter ble det militæret, befalskole i Stavern og sersjant på Gardermoen. Mange er de historiene vi har hørt derfra.
I Oslo hadde han vennen Alf Rød og sammen begynte de på den Svenske misjonskirkens teologiske seminar i 1959, på Lidingø i Stockholm. I feriene reiste Alf og Asbjørn til misjonskirkens menigheter i Norge og hadde møter som «sangevangelister. De spilte også inn plater, Det var en ny og moderne sound, som tiltrakk seg mange mennesker. Her i Skien misjonskirke hadde de møter sammen med Asbjørns far, både på slutten av 50-tallet og i 1962. På det første besøket var to sangere til med, Arvid Gundersen og Oddbjørn Lønnskog. Fullsatt sal og mange kom til tro.
Lidingø teologiske seminar, var en treårig utdannelse som ga Asbjørn venner for livet. Blant annet dannet de Nordiska teamet, med Kaj Holtti, Jan Erixon, Arne Johanson og Asbjørn. Etter Lidingø ble det et år i Chicago med teologiske studier og arbeid i den norske menigheten Salem i Chicago, og i den norske «66th street kirken» i Brooklyn, New York.
I 1962 møtte han Solveig. Hun dro samtidig til USA som utvekslingsstudent. Der ble det også tid til å videreutvikle kjæresterelasjonen. Da Asbjørn kom hjem sommeren 1963, begynte han sin plikttjeneste i Trysil, som en gjenytelse for gratis utdannelse i Stockholm. Her fikk han det han kalte «prekenkondis». Trysil misjonsmenighet besto av mange små forsamlinger, han hadde opptil sju møter i uka. Solveig og Asbjørn giftet seg i 1965. De bodde det første året i Kongsberg, der Asbjørn var pastor i den nye misjonskirken.
I 1966 ble Birger født, og Bård kom i 1969. Stor glede! Da hadde de flyttet til Skien, «evangelisten» i ham dro han ut, og han begynte sitt mangeårige reiseliv. I 25 år reiste han over hele Skandinavia og hadde flere uker med møter på samme sted. Enkelte år hadde han så mye som 250 reisedager. Fra 1981-1986 var han pastor i Gjerpen misjonskirke, en fortsettelse av en mange ukers lang møteserie sammen med Kaj Holtti. Deretter begynte han som evangelist igjen. Asbjørn hadde alltid glede av sang og musikk, musikksmaken strakte seg fra jazz, klassisk musikk, salmer .evangeliske sanger og gospel. Han hadde en god sangstemme og tok med seg gitaren og både sang og talte på møtene, Men han forsto snart at han måtte jobbe i team! Han knyttet han til seg sangere som var med ham: Kjell Fjalseth og Morten Kristensen, Arnold Børud og Arild Rød, de svenske sangerne Birgitta og Svante, og ikke minst Curt & Roland. Sammen med sistnevnte opplevde de store tilstrømninger, der mange kom til tro. For eksempel i Stavanger i 1976 samlet de opptil 2000 personer hvert møte i 73 møter på rad. Ungdomskoret Nytt Liv vokste fra 20-30 til over 100. Den generasjonen ble bærende i menigheten i mange år framover.
Fellesmøtene i Kristiansand domkirke samlet også tusener og varte i flere uker. Ungdommen satt på gulvet nedover midtgangen, det var ikke plass på benkene. Snart satte brannvesenet grense for hvor mange som kunne slippe inn. Etter møtets slutt, kom det nye mennesker inn, de hadde hørt møtet overført via lokalradioen og kom for å få forbønn. Gjennom sine venner og kontakter i Sverige, ble det mange møtekampanjer også der og ikke minst deltagelse på mange sommerkonferanser: ofte var hele familien med. I flere år deltok han på Hønøkonferansen i samarbeid med Arne Johanson, Det er en stor sommerkonferanse i øygården utenfor Gøteborg. Der samlet det seg opp til 5000, i telt, campingvogner og hotell.
Her i Norge talte han i Sarons dal i flere år, og Aril Edvardsen var en god venn. Hovedsamlingene i Norge var årlige teltmøter på Hamresanden sammen med Curt & Roland. Misjonskirkens sommerkonferanse Liv & Vekst var Asbjørn en av initiativtagerne til. Han var alltid åpen for nye former for å formidle det eldgamle budskapet om Guds kjærlighet til alle mennesker: Tro det, ta imot det og lev i det! «Budskapet er det samme, tidene er forskjellige», mente han. Han la vekt på å tale slik at en 15 åring kunne forstå, enkelt, presist, men aldri banalt.
Solveig hadde i disse årene tatt sykepleierutdannelse og arbeidet på det som den gang het Høgskolen i Telemark. I 1990 tok de et «sabbathalvår» og var gjester i California, i kirken til Chuck Smith som åpnet for det som vi kaller Jesus-vekkelsen på 70 tallet. Det ble avgjørende og la grunnlaget for en felles pastortjeneste i Skien misjonskirke. De begynte der i 1993 og jobbet sammen i 13 år, til Asbjørn gikk av med pensjon. Solveig var pastor der noen år til.
På 90-tallet hadde menigheten mange ungdomsteam som jobbet utad og innad for ungdom i byen og menigheten. I det første teamet var dagens to prester med, Roar Svengård Åkre og Øystein Aronsen. Øystein var i lengere tid også ansatt som ungdomspastor. Asbjørn ville gledet seg over at det er disse to som i dag forretter i hans bisettelse. Han var så opptatt av å heie på unge mennesker.
Vi lyser Guds fred over Asbjørn gode minne.
Bisettelsen foregikk i Gulset kirke, der Roar Åkre og Øystein Aronsen forrettet. Organist var Gunhild Bjørkøy, og Espen Gjelstad Gundersen pianist. Solister var Lars Andernach Fredriksen og Hilde Norland Gundersen. Minnesamværet var i Skien misjonskirke.
Asbjørn Johansen sammen med Håkon Fagervik.
Mange har fått høre evangeliet fra Asbjørn Johansen.
Minneord av Bjørn Øyvind Fjeld og Sven Øverland
Asbjørn Johansen ble født 20. januar 1938 i Stavanger, og døde 13. mai i Skien, der han bodde det meste av livet. Hans far, Henry Johansen, var evangelist og pastor, så Asbjørn ble født inn i vekkelsesluften. Og han ble selv en vekkelsesbærer som pastor og mangeårig landsevangelist i Misjonskirken Norge. Sammen med Solveig tjente han som pastor fra Kongsberg til Trysils skoger, til Gjerpen og til de mange steder der evangelisten fikk utfolde seg. Vekkelse i Stavanger på sytti-tallet, utvidede fellesmøter i domkirken i Kristiansand, sommerstevnene i Sarons dal og samarbeid med Aril Edvartsen gjennom mange år. Asbjørn var pådriver for oppstart av Misjonskirkens sommerstevne, Liv & Vekst, fra 1982. Mest kjent er Asbjørn for de mange møteseriene i ulike menigheter over hele Skandinavia. De senere årene var han pastor i Skien Misjonskirke sammen med Solveig, frem til pensjonsalderen. Han var stolt over å jobbe i Solveigs hjemmemenighet.
Asbjørn likte å spille golf, var ivrig «Odder» og fulgte deres kamper, elsket å fiske, plukke bær og koblet godt av på hytta på Rognstranda, der han gjerne samlet venner og fortalte historier så latteren runget. Sang og musikk stod også hans hjerte nært, hans interesse for jazz var der hele livet. Asbjørn var vennen som holdt kontakt med oss som fikk være hans kollegaer og venner. Han ringte, kom på besøk og fulgte med. Han brydde seg om sine medmennesker.
Asbjørn var også familiens mann. Han var mye borte fra hjemmet i sine mest aktive år som evangelist, og Solveig måtte ta det meste på hjemmebane. Sønnene Birger og Bård, deres ektefeller og ikke minst barnebarna, elsket han over alt. Han var enestående til å holde kontakt og fulgte dem med sine bønner, gjennom telefon og besøk. Også i storfamilien var Asbjørn en samlende faktor. Han vil bli dypt savnet av dem alle.
Asbjørn Johansen og Sven Øverland (2012)
Asbjørn Johansen ble bisatt fra en fullsatt Gulset kirke den 22. mai. Pastorene Roar Åkre og Øystein Aronsen forrettet og bandt det hele sammen, der familien hadde vakre minneord og vi lyttet til herlig sang og musikk. Generalsekretær Siri Iversen hilste fra Misjonskirken Norge. Da hans nærmeste bar båren ut stemte forsamlingen i med: «Coming for to Carry Me Home». Nærmere himmelen er det vanskelig å komme! Minnestunden i Skien misjonskirke var fullsatt av takknemlige mennesker. Mange brukte anledningen til å si takk og bringe sin hilsen.
Asbjørn reiste i fred. Etter hans eget ønske ble dagen en feiring av livet og fremtidshåpet. Han visste hvor han skulle. Han skulle hjem til Jesus. Det sa han bare få dager før han forlot oss.
Fred med ditt minne, kjære Asbjørn.
Initiativtakeren
Misjonsbladet 1988: – Alle kristne ungdommer burde gå et halvt år på bibelskole. Halvannen time på junior’n og halvannen time på møte hver uke er ikke nok til å oppveie all den negative påvirkningen de unge er utsatt for, ikke minst gjennom media. Det er viktig å gi dem en grunnmur som de kan bygge sitt andaktsliv, sine bibelstudier og sin personlige overbevisning på, sier evangelist Asbjørn Johansen.
I flere uker har han vært rundt i Misjonsforbundets menigheter og talt Ansgarskolens sak. Asbjørn Johansen er en kjent og avholdt forkynner, men ikke bare det. Han er også en mann med gode idéer, og en av dem er nå i ferd med å realiseres på Hånes ved Kristiansand. Det var nemlig Johansen som for 4-5 år tilbake lanserte forslaget om å bygge et nytt skole- og konferansesenter. Ja, det var faktisk han som ga støtet til Liv & Vekst-stevnet også. Det var erfaringene fra sommerstevnene i Grimstad som avfødte idéen.
Sammen med de musiserende Ansgar-elevene Tove Eliassen og Bente Rensmoen har Johansen vært rundt i menighetene og informert om den nye skolen som er under oppføring på Sørlandet. Overhead, lysbilder og video er blitt flittig brukt. Johansen har måttet gjort en god jobb, for bare i løpet av de siste par månedene har antatt medlemmer i Skoleringen, Ansgarskolens engere vennekrets, økt med nærmere 160. Mange har også påtatt seg å støtte den nye skolen med større eller mindre gaver. [MB1-88]
Alle foto på denne minnesiden fra Misjonsbladets arkiv. Redigert av redaktør Trond Filberg.
