TRO: – Troen for meg er å leve i en tankegang og i erkjennelsen av at alt i livet er en gave fra Gud, sier Einar Drange. (Foto: Ann-Christin Østerberg).
– Troen flyttet inn den kvelden
– En kveld var jeg på et Alpha-kurs, og da skjedde det noe, forteller Einar. Nå deler han troen på Jesus med andre.
Av Ann-Christin Østerberg, journalist misjonsnytt.no og Misjonsbladet
Pastor Einar Drange (44) i Flekkefjord misjonskirke har aldri tvilt på at Gud finnes. Men det var først i begynnelsen av 20-årene at troen ble virkelig for ham.
– Jeg var i en vanskelig periode og slet med depresjon. En kveld var jeg på et Alpha-kurs, og da skjedde det noe. Jeg husker ikke hva som ble sagt, men det var som om alt mamma hadde fortalt meg om Jesus, flyttet inn i meg den kvelden, forteller Einar Drange.
Etter opplevelsen på Alpha-kurset sluttet Einar i jobben sin og begynte å studere teologi. Først på bibelskole, deretter ved Misjonshøgskolen, hvor han skrev masteroppgave om hvordan Jesus formidles som frelser og forbilde i trosopplæringen.
Mamma som forbilde
Han vokste opp i Stavanger med en mamma som hadde en sterk tro. Jesus var det aller viktigste for henne.
– Det var ikke sånn at vi hadde andakter hjemme, men hun tok oss alltid med til kirken og til ulike arrangementer i forskjellige menigheter. Hun viste gjennom livet sitt at Jesus var det viktigste. Jeg var ikke så skoleflink i oppveksten og slet både på barne- og ungdomsskolen. Mamma sa alltid at det aller viktigste likevel var troen på Jesus.
Hva betyr troen for deg nå?
– Troen for meg er å leve i en tankegang og i erkjennelsen av at alt i livet er en gave fra Gud. Ut fra det kan jeg leve i takknemlighet for alt det Gud har gitt. At livet ikke er over når man dør, er også et viktig perspektiv. Da mamma døde av kreft i 2022, var det godt å kjenne at det finnes et større håp. Det håpet hjelper i møte med alt som skjer – både i livet og etterpå.
En rollemodell for unge
Som pastor er Einar tett involvert i ungdomsarbeidet i menigheten. Han vet fra personlig erfaring hvor viktig det er å bli sett.
– En ungdomspastor i menigheten jeg vokste opp i, kom hjem til meg og så fotballkamp fordi jeg ikke fant meg til rette i ungdomsmiljøet. Det betydde mye. Jeg prøver å være den personen for andre.
Hvordan påvirker det deg å vite at du kan være med å forme andres tro for livet?
– Jeg prøver å se folk på best mulig måte. Jeg prøver også å formidle at troen ikke bare er noe som skjer i kirken, men noe du har med deg i hele livet. Målet med livet er å elske Gud og sin neste som seg selv. Jeg ønsker å formidle til de at uansett hva som skjer i livet, kan du ha et verdifullt liv sammen med Gud.
Ærlig om tvil
For Einar er det viktig å møte unge med åpenhet og ærlighet.
– Jeg prøver aldri å gi inntrykk av at det er galt å stille spørsmål. Jeg forstår ikke alt selv heller. Hadde vi forstått Gud fullt ut, ville han ikke vært Gud.
Han mener det er viktig at kirker tar barn og unges spørsmål på alvor. Altfor mange har opplevd å ikke bli hørt eller forstått i slike prosesser.
– Jeg forsøker å ha en ydmykhet i møte med ulike synspunkter, og jeg prøver heller å lede dem videre til å reflektere, lese i Bibelen og søke Gud selv.
Hva ønsker du at de unge skal sitte igjen med etter å ha vært i kontakt med deg?
– Jeg håper de opplever seg sett og tatt på alvor. At de kjenner at jeg ønsker dem alt godt – og at det ikke handler om meg, svarer Einar.
Hva er utfordrende med jobben?
– Tiden! kommer det fra Einar. – Jeg har en tendens til å sette i gang mange ting. Tiden er noe av det vanskeligste. Han innrømmer også at han ikke er helt inn i den digitale hverdagen ungdom lever i.
– Jeg skulle ønske jeg forsto mer av TikTok- og Snapchat-verdenen.
Hva inspirerer deg i jobben?
– Jeg opplever ungdom som veldig spørrende og åpne. Selv om de kanskje ikke snakker så mye om tro på skolen og andre arenaer, er de åpne for å prate om det når de er på en av våre samlinger.
Einar er en del av staben i Flekkefjord misjonskirke. Fra venstre: Ruth Waldron, Per Bradley, Åse-Beate Siljedal og Einar Drange.
Ikke vær redd for å prøve det ut
Hva ville du sagt til en ungdom som vurderer å bli pastor?
– Først vil jeg vil si at Gud vil bruke deg uansett hvor du er eller hva du velger. Du trenger ikke bli pastor for det. Vi trenger folk overalt – på skoler, i barnehager og på vanlige arbeidsplasser.
Hvis du velger å bli pastor og arbeide i menighet, tror jeg det viktigste er … ja, nå kommer vi inn på noe jeg syns er vanskelig – nemlig kall. Jeg har aldri tenkt at jeg har et kall. For meg handlet det om at jeg trivdes i menigheten og ønsket at folk skulle få høre om Jesus.
Jeg tror oppfordringen min blir: Ikke vær redd for å prøve det ut. Kanskje vi heller kan tenke at alle har et kall – og da blir spørsmålet: Hva skal jeg bruke det kallet til?
Han legger til:
– Det er en ærefrykt i å være menighetsleder. Du skal være et forbilde, men prøv å være ekte og ikke framstå som noe annet enn du er. Og så må vi huske at troen og alt er en gave fra Gud. I mitt favorittvers fra Efeserne 2,8 står det: «For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave».
