TRO: Nå er det like naturlig å snakke om Jesus som det er å snakke om hva man skal ha på brødskiva. Slik var det ikke før for Lill Katrin Island. (Foto: Ann-Christin Østerberg)
Ber til Jesus i rundkjøringer
Lill Katrin Island vokste opp i et kristent hjem og har hatt troen med seg hele livet. For henne er Jesus en naturlig del av hverdagen.
Av Ann-Christin Østerberg, journalist misjonsnytt.no og Misjonsbladet
– Jeg tror fordi jeg vokste opp i et kristent hjem. Vi gikk alltid i kirken, og jeg fikk troen inn med morsmelken. På et tidspunkt måtte jeg ta et valg selv, og da ble Ansgar bibelskolen viktig for meg. Der fikk jeg muligheten til å stille alle spørsmålene mine, og jeg hadde ganske mange, forteller Lill Katrin Island (28).
– I løpet av det året fikk jeg mange møter med Jesus, og jeg opplevde at Gud svarte på spørsmålene mine. Det var helt avgjørende.
Troen er med gjennom hele dagen
Hva betyr troen for deg?
– Jeg snakker med Jesus hele tiden. Når jeg står opp, leser jeg i Bibelen og ber. En av mine faste bønner er: «Hjelp meg å være et lys i dag, Jesus!» Og ja, jeg ber også om hjelp til å finne luke i rundkjøringer, ler hun.
I dag synes hun det er like naturlig å snakke om Jesus som det er å snakke om hva man skal ha på brødskiva. Slik var det ikke før. Hun ser at troen har utviklet seg underveis.
– Da jeg var liten, var Gud en som satt i himmelen. Som ungdom var han som en slags «trygghetskappe» som fulgte meg. Så hadde jeg en periode hvor Gud virket veldig fjern og langt borte. Men under en retreat opplevde jeg at Jesus kom så nær – nesten som om han sto rett foran meg.
Bibellesning har vært viktig for henne hele veien, og hun opplever at Gud snakker gjennom den.
Håper ungdommene føler seg sett
Siden 2020 har hun vært ungdomspastor i Hellemyr misjonskirke.
Hvordan ser du på det at du er en rollemodell?
– Det er et stort ansvar. Jeg blir veldig ydmyk. Jeg vil ta gode avgjørelser og leve etter Guds vilje. Jeg kan ikke gi ungdommene tro, det er det bare Jesus som kan. Men jeg kan vise dem hvem han er.
Hun håper ungdommene kjenner seg sett, uansett hvor de møter henne.
– Tvil er ikke farlig. Det er en mulighet for vekst, sier Lill Katrin. (Foto: Ann-Christin Østerberg)
– Om de er fulle på byen eller i bibelgruppa, skal de møtes med samme respekt. Målet mitt er at de skal vite at kirken er et sted man alltid kan komme tilbake til. Et bibelvers som har vært spesielt viktig for henne er Salme 107,9: «Han lot den tørste drikke, og mettet den sultne med gode gaver».
– Gud møter oss når vi søker ham. For meg handler det om at hvis vi kjenner på en slags sult etter å lære mer om Jesus, eller nysgjerrighet mot Gud, så vil Gud møte oss i det.
– Jeg elsker når ungdommene stiller spørsmål, sier Lill Katrin.
– Tvil er ikke farlig. Det er en mulighet for vekst. Jon R. Håversen fra Laget sier: «En tro uten tvil er som en kropp uten antistoffer», og det er jeg helt enig i. Tvilen må til for å skape en motstandsdyktig og rotfestet tro. Tvil er ikke skummelt, det er en mulighet for vekst.
Hva er det beste og mest krevende med jobben?
Det mest inspirerende med jobben synes hun er å se ungdommer ta imot Jesus og vokse i troen.
– Nå var det nettopp ei som døpte seg! Jeg kan ha det kjipt i jobben i ti år, hvis bare én sier ja til Jesus, da er det verdt det.
Hva er det mest utfordrende?
– All administrasjonen. Jeg vil være sammen med folk. Det er derfor jeg jobber i kirke. I Ordspråkene 4,23 står det: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det». For henne handler jobben nettopp om dette sier hun: – Hva er hjertesakene mine, og hvordan kan jeg bruke dem for ungdom?
Den beste jobben, men ikke den letteste
Etter fem år i Hellemyr misjonskirke tar hun det hun selv kaller for et sabbatsår. Det neste året skal hun jobbe som miljøarbeider på en bolig for kvinner i aktiv rus, drevet av Shalam. Da får hun brukt sitt diakonale hjerte. I tillegg vil hun etter sommerferien ha en deltidsstilling i Kristiansand misjonskirke Salem med ansvaret for konfirmantarbeidet. Målet er å finne mer ut hvordan hun kan jobbe i menighet og bruke tid på det som betyr mest for henne, nemlig menneskene.
– Nå skal jeg finne ut hvordan jeg kan gjøre mer av det jeg brenner for.
Hva vil du si til dem som vurderer å jobbe i kirke?
– Da vil jeg si at det er den beste jobben i hele verden! Men ikke den letteste – ikke i det hele tatt. Det er likevel veldig givende å få se mennesker vokse.
Hun anbefaler alle som kjenner på en pastorspire i magen å sjekke ut Misjonskirken UNG sine SPIRE-samlinger.
– Finn en god mentor. En du kan jobbe sammen med og spørre om råd – en som har gått veien før deg.
– Så håper jeg alle er like heldige som meg og får jobbe med en så fantastisk pastor som Jorunn Lohne. Jeg har lært masse av henne, og hun har vært kjempeviktig for meg, sier Lill Katrin.
Lill Katrin er en av deltagerne i studieprogrammet «PraXis» ved Ansgar høyskole og i samarbeid med Misjonskirken Norge. I våres var hun med på studieturen til Tyskland og så hvordan forskjellige menigheter ble startet og drevet. www.praxiskurs.no
Lill Katrin Island (t.h.) i samtale med blant annet Doris Tonheim og Kjell Birkeland på studieturen i Tyskland. (Foto: Trond Filberg)
