Pressemelding 14. oktober 2021
Sak: Høringsuttalelse om lovforslag om regulering av konverteringsterapi
Misjonskirken Norge (MKN) er et landsdekkende trossamfunn bestående av rundt 11 500 medlemmer og i overkant av 80 kirker. Som kirke er vi grunnleggende opptatt av å møte mennesker med kjærlighet og respekt i alle livssituasjoner. Vi tar avstand fra, og arbeider kontinuerlig med å forebygge enhver form for krenkelser av andre mennesker.
Som kirke tar vi tydelig avstand fra den virksomheten som lovforbudet mot konverteringsterapi er tenkt å ramme: behandlingslignende handlinger som har som formål å få en annen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Slik sett anerkjenner vi lovforslagets intensjon.
Vi anbefaler å fjerne enhver henvisning til kjønnsidentitet som også foreslås omfattet av lovforslaget. Seksuell orientering og kjønnsidentitet er separate begreper som krever ulik medisinsk og juridisk tilnærming.
Vi støtter at et forbud ikke bør være absolutt overfor personer over 18 år. Høringsnotatet og den juridiske betenkningen fra Justisdepartementets lovavdeling gir en god begrunnelse for at det bør være slik. Det pekes på at myndige homofile personer med religiøs overbevisning som de vil leve i tråd med, vil få en uforholdsmessig inngripende innskrenking i retten til privatliv og personlig autonomi dersom forbudet gjøres absolutt for personer over 18 år.
Vi er tilfredse med at høringsnotatet eksplisitt nevner at markering av et trossamfunns eller en sjelesørgers teologiske standpunkter ikke skal rammes av forbudet, verken i personlig veiledning eller forkynnelse dersom disse ikke rammes av forbudet mot hatefulle ytringer i straffeloven §185.
Grensedragningen mellom samtale, sjelesorg og forbønn på den ene siden og handlinger av behandlingsliknende karakter på den andre siden blir svært viktig. Vi deler departementets vurdering av det utfordrende i å foreta denne differensieringen. Vi er derfor fornøyde med at det understrekes at sjelesorgsamtale og forbønn ikke skal regnes som behandlingsliknende opplegg.
MKN mener likevel det er maktpåliggende at lovens forarbeider er tydelig på hva som ikke skal omfattes av legaldefinisjonen av konverteringsterapi. Når forslag til lovtekst i punkt c og d (s. 77), bruker ordene: «utilbørlig press» og «forleder» må det også tydeliggjøres hva man forstår med dette.
MKN synes det er viktig å løfte frem foreldres ansvar og rett til å samtale og veilede egne barn, over tid, i tråd med sin religiøse overbevisning. Seksuelle orientering og kjønnsidentitet må også kunne være en del av en god og respektfull samtale mellom foreldre og barn uten at dette blir å regne som «behandlingslignende» og mistenkeliggjøres, eller i verste fall kriminaliseres.
Det slås fast (s. 9) at det finnes lite forskningsbasert kunnskap om konverteringsterapi i Norge og henviser til «en mindre kartlegging» foretatt av Bufdir i 2020. Denne undersøkelsen «antyder» at konverteringsterapi «i Norge i hovedsak foregår i religiøs kontekst og i nære relasjoner» (s. 12). Det fremkommer ikke empiri på verken omfang, sammenheng eller innhold i konverteringsterapi i norsk kontekst. Vi vil derfor oppfordre til at flere forhold knyttet konverteringsterapi i Norge kartlegges og at man mot denne bakgrunn senere vurderer adekvate forebyggende tiltak.
Konklusjon:
Misjonskirken Norge er av den oppfatning at krenkelser av andre menneskers integritet og grenser allerede er godt ivaretatt gjennom dagens lovverk. Dette gjelder både barn og voksne. Vi opplever videre at lovforslaget ikke fremstår godt nok begrunnet (jfr. manglende empiri) til å danne grunnlaget for en ny norsk lov.
Øyvind Haraldseid, generalsekretær
Pressekontakt – kontaktopplysninger og pressefoto: https://mknu.no/pressekontakt/
