Hvorfor løfte blikket?
Blogg av Torben M. Joswig, leder Nasjonal avdeling
Fokuset på tema «løft blikket» er et resultat av arbeidet med bibeltekster i Nasjonalt råd det siste året. Rådet har brukt mye tid til å fordype seg i Apostlenes gjerninger, og da særlig Paulus andre misjonsreise. Vi har latt oss inspirere og utfordre, og vi har tatt tak i spørsmålet: Hva betyr dette for Misjonskirken Norge i dag?
Et åndelig prinsipp
Akkurat som verden ble skapt med naturlover, så har Gud lagt inn åndelige lover, eller prinsipper, i skaperverket. Jesus forklarer ofte slike prinsipper gjennom lignelser. Et eksempel på en slik lov er «Gi, så skal du få» (Luk. 6:38). Det åndelige prinsippet om å løfte blikket finner vi i Johannes 4:35, der det står «Sier dere ikke selv: Ennå er det fire måneder til de høster inn. Men jeg sier dere: Løft blikket og se på markene, de står alt hvite mot høst».
Det er menneskelig å senke blikket og bli opptatt av det som skjer akkurat her og nå. Det kan være en utfordring å se mer enn seg selv og sin egen sammenheng. De fleste av oss har derfor perioder i livet der vi virkelig må øve på å løfte blikket. Som kristen opplever jeg det da helt naturlig å be bønnen: «Gud, hjelp meg å se din vei, ditt perspektiv og dine muligheter».
Finn hvile og løft blikket
Av en eller annen grunn evner jeg å løfte blikket best når livet er litt roligere. Derfor får jeg ofte nye perspektiv midt i romjulen og sommerferien. Forrige sommerferie var intet unntak. Jeg var på ferie i Reine i Lofoten. Det var midt på natten, mens jeg satt og så på den fineste regnbuen, at jeg fikk ideen om å innvie neste år med å lese, grave og utforske Apostlenes gjerninger dypere enn noen gang. Ikke visste jeg at valget om å fordype seg i Apostlenes gjerninger skulle åpenbare noen nye perspektiv, og starte noen samtaler som skulle sette arbeidet i Vekst 2020 på noen nye spor. Jeg visste heller ikke hvilke konsekvenser dette valget skulle få for mine egne prioriteringer og arbeidet videre i det som snart heter Misjonskirken Norge.
De første versene jeg stanset ved var i kapittel en, vers 6-8: «Mens de var samlet, spurte disiplene ham: «Herre, vil du på den tid gjenreise riket for Israel?» Han svarte: «Det er ikke deres sak å kjenne de tider og stunder Faderen har fastsatt av sin egen makt. Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender».
Disiplene blir her på mange måter utfordret til å løfte blikket. Dere skal få kraft til å se mer enn Israel, mer enn det dere fokuserer på i dag. Jesus ber dem utvide perspektivet.
Be større bønner
Gud har alltid et større perspektiv, og det er viktig for oss å stille spørsmålet: Hvilket perspektiv har vi i forhold til Vekst 2020? Misjonskirken Norge vedtok i 2010 å arbeide for en fordobling innen 2020. Dette har uten tvil satt ny fart mange steder, både innen menighetsutvikling og menighetsplanting. I denne perioden har kanskje mange av oss, som disiplene, stilt Gud spørsmålet: «Herre vil du i denne tid gjenreise vår lokale menighet?» Muligens er svaret nå, som da: «Dere vil få kraft til å være mine vitner lokalt, men også nasjonalt og like til jordens ende». Misjonforbundet har misjon som en av grunnpilarene i navnet. Kanskje har vi godt av å løfte blikket og be større bønner? Bønner som handler om mer enn det lokale.
Vi vet hvor Jerusalem, Judea og Samaria er på det geografiske kartet. Men, i overført betydning – hvor er ditt Jerusalem? Hvor er ditt Judea? Hvor er ditt Samaria og hvor er dine jordens ender? Vårt eget Jerusalem er sannsynligvis vår egen lokale menighet, og jordens ender er forhåpentligvis engasjementet for vårt felles internasjonale arbeid. Men har du og menigheten noe engasjement for et Judea eller Samaria?
I løpet av det siste året har Nasjonalt råd hatt dyptgående samtaler rundt dette tema. Vi har konkludert med at mye av arbeidet i Misjonskirken Norge går bra. Men det finnes fortsatt mange områder med minimalt menighetsarbeid. Derfor lurer vi på om vi har kommet til et punkt i Vekst 2020 satsingen, der vi kan utfordre menighetene til å løfte blikket opp fra sitt lokale Jerusalem og spørre: «hva ser dere?».
Tid for vår andre misjonsreise?
«La oss dra tilbake og besøke brødrene i alle de byene hvor vi har forkynt Herrens ord, for å se hvordan det går med dem» (Apg.15:36). Hele den andre misjonsreisen starter med et spørsmål om hvordan det egentlig går med menighetene de hadde vært med å starte. Kanskje Vekst 2020 har kommet til en fase der vi skal løfte blikket og legge ut på vår andre misjonsreise?
Paulus andre misjonsreise ble et møte med de etablerte menighetene han hadde omsorg for, men også en reise som endte i en mengde nye menighetsplantinger. Det er bra å ha omsorg for dem man er glad i. Samtidig skal vi være oppmerksomme på at Gud ønsker at vi skal løfte blikket, og se om det finnes områder og mennesker der ute som ikke har fått muligheten til å bli kjent med Jesus.
Makedoniaropet
En tekst som ble en vekker for Nasjonalt råd var Paulus sitt syn om natten i Troas. «Han så en makedonier som stod og kalte på ham og bad: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!» Da han hadde hatt dette synet, forsøkte vi straks å komme til Makedonia; for vi skjønte at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der» (Apg. 16:6-10).
Paulus og Silas hadde egentlig helt andre planer, men Den hellige ånd gav dem en reel avbrytelse og viste dem noe helt nytt. Er vi klare for en avbrytelse fra Gud? Hører vi Ham når Han sier løft blikket og se – eller er vi åndelig fjerne?
Da Nasjonalt råd gjorde en analyse av Vekst 2020 i lys av Apostlenes gjerninger, kjente vi på et «Makedoniarop». Etter at Misjonskirken Norge vedtok Vekst 2020, ble det en «boom» av menighetsplanting. Den største framveksten av nye menigheter har vi opplevd i sør, samtidig har framveksten fortsatt og spredd seg utover landet. Mange av våre etablerte menigheter har også hatt god vekst i alle aldersgrupper. Noen har måttet bygge nye og større bygg fordi vi har blitt flere mennesker. I tillegg har et nytt student- og unge voksne-arbeid (Touchpoint) vokst fram, og Liv & Vekst-uka har blitt overfylt av barn og unge.
Men så er utfordringen at landet vårt er større enn nærmiljøet, og vi er kalt til å være vitner også mellom vårt eget Jerusalem og jordens ender. Jeg synes det hadde vært flott om menighetene våre knyttet tettere bånd til hverandre. La oss se hverandre, ha omsorg for hverandre og styrke hverandre. Da har jeg lyst til å komme med en utfordring: om du er pastor eller en del av et lokalt lederskap, så synes jeg du bør kjenne til minst tre til fem menigheter i ditt eget kirkesamfunn, og da utenfor din egen by. Hva med å ta en misjonstur i eget land?
Å løfte sammen
Vi ønsker å følge opp lokale menigheter og ivareta fokuset på sunn menighetsutvikling. Menighetsrådgiverordninga vår dekker mange behov og får mange gode tilbakemeldinger. Dette kan likevel aldri måle seg med et fellesskap av mange menigheter, som våkner opp og tenker: «Finnes det noen områder som vi kan styrke og bringe Guds gode budskap om den levende Jesus til?»
I vårt sekulære land finnes det områder og byer det knapt eksisterer frikirkelig virksomhet i. Hvor kommer vår tids Makedoniarop fra? La oss i tiden framover sammen løfte blikket!
