Null hull!
Colgate hadde for en del år siden en null hull kampanje. Kanskje burde vi også hatt en slik kampanje i Misjonskirken Norge?
Landsstyret til Misjonskirken UNG har gjennomført en ringerunde til en del av menighetene våre. Grunnen var et ønske om å kjenne behovene i den lokale misjonskirke bedre.
Noen ting har blitt tydelig. De to første skal jeg ikke bruke spalteplass på nå. Det er et stort behov for nettverk for ledere og ressursbank/-deling. Det er det gode bevegelser på.
Den tredje viktige lærdommen fra ringerunden er at det er betydelige hull i tilbudene til barn og unge i landets misjonskirker. Colgate hadde for en del år siden en null hull kampanje. Kanskje burde vi også hatt en slik kampanje i Misjonskirken Norge? Jeg kjenner denne utfordringen røsker i hjerterota. Der det er betydelige hull i menighetens disippelgjøring av barn og unge, så er det ikke bare døende for en spirende tro hos den unge, men også i lengden døende for menigheten. Om den lokale misjonskirke ikke evner å gjøre disipler av den oppvoksende generasjonen, så eldes menigheten et år av gangen. Det er veien til en sikker menighetsdød.
Jeg vil oppmuntre menighetens ledere til å diskutere følgende:
- Har vi hull i disippelgjøringen av barn og unge, der unge mennesker faller ut?
- Er våre tilbud reelt disippelgjørende eller er det mer eller mindre kun aktivitet?
- Bruker vi nok ressurser på å sørge for en solid disippelgjøring av barn og unge?
- Får hjemmene den nødvendige utrustningen til å ta sin del av oppdraget i disippelgjøringen av barn og unge?
- Ser vi menigheter i vårt land som har hull i tilbudet som vi kan være med å inspirere og utruste til å tette hullene? Kan vi finne en vennskapsmenighet som trenger vår hjelp?
- Har lederskap og pastor en nød at barn og unge skal bli solide Jesusetterfølgere? Eller er det outsourcet til barne- og ungdomsarbeider?
Jeg tror at motoren i mye av veksten de siste årene har vært et sterkt fokus på barn og unge og deres hjem. La oss jobbe for null hull!
