BESØK: Carlos og Lucy Diaz fra vår søsterkirke i Colombia har vært sammen med oss på Liv og Vekst hele uka.
FOTO: Naomi Curwen
Yes, we can!
-Vi kan ha god undervisning og teologi, men ofte har vi ikke like god praksis, forklarte Carlos Diaz under storseminaret på fredag.
Han delte hvor lett det kan være å jobbe med et problem fra kontoret eller fortelle andre om en situasjon, men å faktisk identifisere seg med og gå sammen med de menneskene det gjelder er noe helt annet. Jesu inderlige medfølelse med mennesker krever handling.
Budskapet til storseminarene på Liv og Vekst har vært tydelig; ja vi kan bety en forskjell og sammen bidra til endrede liv for enkeltpersoner og lokalsamfunn, og til og med få være bidragsytere globalt. Nøkkelen ligger i å gjøre noe sammen som fellesskap, da kan vi nå langt.
Kalt til å være mer inkluderende
Carlos menighet Shalom ligger i byen Medellin i Colombia. Det er byen med størst ulikheter i landet. Bosettingen med rundt 20 000 internflyktninger, preget av vold, rus og mangel på grunnleggende rettigheter, står i sterk kontrast til den moderne bykjernen med gode hus, skoler og kulturtilbud. Svært mange colombianere ønsker å ignorere de vanskelige delene av byen forklarte Carlos.
-Vi hadde det fint for oss selv nede i byen, med et flott menighetsbygg, lovsangsteam, flere generasjoner i menigheten osv. Men så en dag minnet Gud oss på at vi er kalt til å være en inkluderende kirke med åpne armer, både for de på innsiden og de på utsiden.
Å gå der det er behov
Det hele begynte med en familie i menigheten som fikk økonomiske utfordringer og måtte flytte til Granizal, området der internflyktningene holder til. Menigheten ønsket å hjelpe denne familien og dro på besøk for å bidra med mat og dele tro. Der ble de møtt med mange flere behov og livssituasjoner, og ønsket om å gjøre noe mer meldte seg raskt.
-For Jesus hadde det ingenting å si om det var en stor, innflytelsesrik by eller en liten, glemt landsby; Han gikk der det var behov, fortalte Carlos (Matt. 9:35-38). Inspirert og utfordret av Jesu tjeneste begynte stadig flere medlemmer fra Shalom å besøke Granizal for å bruke tid med menneskene der. –Møtet med denne delen av byen vår endret oss og hjertene våre, forklarte pastoren fra Colombia.
I dag har arbeidet vokst og inkluderer blant annet familieveiledning, jentefotball som reduserer graviditet blant unge, utdanningstilbud, bevisstgjøring av rettigheter, evangelisering og ledertrening. –Selv om behovene er enorme har det vært fantastisk å se barn, unge og voksne bli forvandlet av møter med Jesus, avsluttet Carlos og takket for all støtten fra Norge til prosjektet.
River det i hjertet?
Mange synes kanskje det er litt vanskelig å definere hva som river i hjertet. Og noen, som Rebekka Dvergastein Dahle påpekte i sin tale torsdag kveld, kjenner på at det ikke river like mye i hjertet som de skulle ønske – og det river det og. Men utover festivaluka i Stavern har det blitt tydelig at det er mange ulike ting som river oss i hjertet. Det hjertet er fullt av taler jo munnen, og om man følger litt ekstra med hører man at det snakkes om venner som enda ikke har fått møte Jesus rundt kveldsbålet. På en gåtur nevnes naboen som står i en vanskelig situasjon, kan du bli med å be for henne? Rundt middagsbordet deles historier fra Kongo og Afghanistan, og over kaffe snakker en engasjert gjeng om menighetsplanting og drømmen om at stadig nye mennesker kan få bli en del av fellesskapet vårt.
Hver dag på storseminarene har menighetsrådgiver Geir Johannessen fortalt om alle de ulike diakonale tiltakene som finnes i våre misjonskirker over hele landet. Lista er lang og inkluderer alt fra rusomsorg og fengselsbesøk til matutdeling, godhetsuker og integreringsarbeid.
Hva blir så summen av alt dette som river oss i hjertet? Satt sammen blir det et vakkert bilde på Guds hjerte og Hans grenseløse kjærlighet for alle mennesker, som uttrykkes på så mange ulike måter. Vi har fått eksempler på at mye gjøres allerede, men det skal bli spennende å se hvilke frø som har blitt sådd denne uka og hva slags frukt det vil bære fram i tiden som ligger foran. Generalsekretær Øyvind Haraldseid avsluttet det siste storseminaret med bønn for oss alle, om at vi må fortsette å bli grepet av, og handle på, det Gud legger oss i hjertet. Både som enkeltpersoner, men mest av alt som fellesskap.
«Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg» (Matt. 25:40).