Fornyet diakonifokus i misjonskirkene
Stadig flere menigheter setter i gang rene diakonale arbeid. Men hva er diakoni egentlig?
Til tross for at at ordet ’diakoni’ forekommer rundt hundre ganger i Det nye testamentet, har begrepet vært lite brukt i Misjonskirken Norge. Internasjonalt har vi alltid drevet med diakoni. Vi har formidlet evangeliet i både ord og i handling. Vi har startet sykehus, drevet sykestuer, barnehager og skoler, etablert senter for rehabilitering av narkomane osv.
Også hjemme har vi hatt diakonale tiltak: På Finnerud Gård, med Kåre Roland i spissen, drev man for eksempel i sin tid et senter for rehabilitering av rusavhengige.
Dessuten har jo menighetene alltid vært diakonale i sitt vesen. For hva er egentlig diakoni? Den norske kirke opererer med følgende definisjon:
Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Det er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet.
I dette lyset ser vi at misjonskirkene våre er diakonale, selv om vi ikke har hatt for vane å snakke slik om det på den måten. Likevel har vi de senere årene sett en endring i forhold til diakoni. Mens vi tidligere overlot mange av de sosiale behovene til velferdsstaten og organisasjoner som Frelsesarmeen og Blå Kors, og selv konsentrerte oss om møtevirksomhet og Ordets forkynnelse, er det det nå stadig flere menigheter som initierer rene diakonale tiltak.
Eksemplene på diakonalt arbeid i våre misjonskirker er mange, og vi ønsker å samle gode krefter til en nasjonal fagdag for diakoni i Grimstad misjonskirke 14. oktober. Vi tror det er mye å vinne på at ildsjeler kan møtes og inspirere hverandre!
Les mer om nasjonal fagdag for diakoni og meld deg på arrangementet her.
NOEN EKSEMPLER TIL INSPIRASJON:
- Grimstad misjonskirkes diakonale flaggskip er Rasteplassen. Dette er en kafé og et sted for utdeling av mat, husholdningsartikler og klær m.m. De som besøker Rasteplassen er gjerne mennesker som sliter med rus og/eller psykiske lidelser, men også ensomme, og personer som har økonomiske utfordringer, finner vegen dit. Kommunens feltsykepleier har kontor i Misjonskirkens lokaler. Et annet diakonalt tiltak er TilStede. Dette er et økumenisk arbeid som handler om å hjelpe mennesker i Grimstad i krevende livssituasjoner. Idéen er å være et bindeledd mellom mennesker med vilje til å hjelpe og mennesker som trenger det. Eksempler: leksehjelp, skifte av kjøkkeninnredning, hagearbeid, øvelseskjøring, barnepass og være vennefamilie for flyktninger.
- Skien misjonskirke er en annen av våre menigheter med tydelig diakonal profil. Et spennende tiltak (som minner om TilStede i Grimstad) er Hjertebanken. Her legger man til rette for at ressurser og behov i Skien skal møtes. I tillegger menigheten deleier i Skien diakonale senter, og støtter KIA økonomisk.
- Herøya misjonskirke er en utadvendt og diakonal menighet med et stort, lokalt samfunnsengasjement. Menigheten driver kafé, samler barn og unge til Etter Skoletid, arrangerer Herøya-dagen, inviterer til middag i julehøytiden for marginaliserte mennesker – for å nevne noe. De har også tatt initiativ til ny badestrand på Herøya og nytt lyskryss på stedet! Se film fra misjonskirken på Herøya.
- Søgne misjonskirke har etablert et senter for integrering av flyktninger i kommunen. De leier et hus sentralt i Søgne og har «ÅPENT HUS» for kvinner og barn flere dager i uka. De lager mat, lærer norsk, har babysang og er i det hele et inkluderende felleskap.
- Misjonskirken Oslo Syd på Holmlia er uten tvil menigheten i Misjonskirken Norge med flest nasjonaliteter i medlemsmassen. Menigheten hjelper flyktningfamilier sosialt, økonomisk og praktisk. De arrangerer ferieleir for barn fra fattige familier, arrangerer nyttårsfest, driver norsk-kafé mm. Se film fra menigheten på Holmlia.
- En rekke av misjonskirkene påSørlandet er involvert i det felleskirkelige tiltaket Fadder for flyktninger’. Gjennom dette har mange vennskapsbånd blitt etablert med nye landsmenn. Et annet økumenisk initiativ flere er med på er FriMat, som handler om ukentlig utdeling av i hovedsak mat, til personer i samfunnets randsone.
- På Sørlandet har også foreningen Fra Tiggerkopp Norge sett dagens lys. De har tatt tak i tiggerproblematikken på norske gater, og arbeider med å etablere tillit til denne marginaliserte og fattige gruppen. De tilbyr enkel arbeidstrening og jobbrelaterte kurs her hjemme og i Romania. Målet er å skape nye, gode arbeidsplasser i Romania, som konkurrerer på pris og kvalitet i begge land.
