Morgendagens menighet?
“Morgendagens menighet” er et uttrykk som ofte er blitt brukt når man snakker om menighetens barn og ungdom. Det er jo viktig å gjøre en god innsats med disse generasjonene, fordi de er “morgendagens menighet”, de er framtiden vår. Når jeg hører det, river det i hjertet.
For jeg er mamma til tre barn i alderen 3-10 år. At noen omtaler dem som “morgendagens menighet” gjør meg både sint og lei meg. Disse ungene tror på Jesus av hele sitt hjerte. De forteller vennene sine om Jesus. Minstemann skråler “gi meg Jesus, baaaaaare Jesus” i barnehagen. Og jeg kan love deg at de er i stand til å høre fra Gud! Det er bare ikke alltid de skjønner det selv. De ligger ofte mange hakk foran meg i tro og frimodighet. Hva er det da som hindrer noen voksne i å se på dem som en del av “dagens menighet” og ikke bare noe de en gang kan bli?
Joda, vi skal disippelgjøre dem og oppdra dem. De skal få lete fram sine talenter og nådegaver under ansvarlige voksne. Men la oss for all del ikke gå glipp av den berikelsen og ressursen de er for menigheten idag, selv om de ennå er i utvikling.
Første gang jeg besøkte Farsund Misjonskirke, var dette noe som tok meg med storm. Det var så tydelig at barna hadde en selvfølgelig plass i menigheten. Ikke bare en søndagsskole-stol å sitte pent på, men de var med på mange av de oppgavene hvor man ofte bare ser voksne. De var en del av menigheten. Da skjønte jeg at vi som familie hadde funnet et hjem.
Men morgendagens menighet finnes også! Det er dem som ennå ikke har tatt imot Jesus. Det er dem som tror på Jesus, men som også tror at kristenlivet leves best uten forpliktelse til en menighet, eller som bare ennå ikke har funnet sitt åndelige hjem. DET er morgendagens menighet.
Maria Morfjord er fast spaltist i Misjonsbladet, under spalten «Skråblikk». Barne-og ungdomsarbeid er hovedtema for høstens utgave av Misjonsbladet. Les bladet her.
