SLUTTER: To av menighetsrådgiverne i Misjonskirken Norge slutter på nyåret. Geir Johannessen (t.v.) og Karstein Morfjord (t.h.) har sagt opp, mens Kjell Birkeland (midten) fortsetter.
FOTO: RACHEL E. OLSEN
Geir og Karstein takker for seg
Geir Johannessen og Karstein Morfjord har sagt opp og slutter 31. januar som menighetsrådgivere i Misjonskirken Norge. Nå går de begge inn i stillinger i menigheter i nærheten av der de bor.
Misjonskirken Norge har tre stillinger i Nasjonal avdeling som med stillingsbetegnelsen «menighetsrådgiver». De har til oppgave å følge opp menigheter og lederskap i kirkesamfunnets over nitti små og store misjonsmenigheter.
Allan Neset (bildet) vikarierer i dag for Karstein Morfjord, som menighetsrådgiver. Han fortsetter i vikariatet. Den tredje menighetsrådgiveren er Kjell Birkeland.
Blir hovedpastor i hjemmemenigheten
Geir Johannessen (60) som har vært menighetsrådgiver i seks og et halvt år, har takket ja til å bli hovedpastor i Salem misjonsmenighet i Kristiansand. Han var for øvrig pastor i denne menigheten før han ble menighetsrådgiver, og de ønsket ham nå tilbake i menigheten som han også selv tilhører.
Salem misjonsmenighet hadde menighetsmøte 11. oktober der saken om ny pastor ble behandlet. Menigheten som ligger i Lund bydel, teller i dag om lag 500 medlemmer.
– Det er en flott menighet med en flott stab og mange frivillige medarbeidere, sier Geir og gleder seg til å starte opp som hovedpastor i Salem misjonsmenighet, der han også var pastor før han startet i stillingen sentralt.
Geir karakteriserer Misjonskirken Norge som en veldig god arbeidsplass disse årene.
– Jeg har hatt enestående medarbeidere, har lært mye og har fått bruke meg selv på mange måter. Men det er ikke til å stikke under en stol at det blir en del reising i en slik jobb, og det kan være slitsomt i lengden. Dessuten begynte jeg å kjenne på at jeg ikke var ferdig som pastor, sier Geir.
Som menighetsrådgiver hadde han først ansvaret for menigheter på Østlandet og senere på Sør- og Vestlandet.
– Jeg har blitt godt kjent med over femti av våre menigheter, og på nært hold har jeg fått se hvor mye godt arbeid som skjer lokalt. Jeg er selvsagt også blitt kjent med hvilke utfordringer menighetene har, men også deres potensiale, sier han optimistisk og synes dette har vært givende. Særlig har han blitt inspirert av å jobbe med Menighetsskolen.
Blir prest i Den norske kirke
Karstein Morfjord (62) som er en av de andre menighetsrådgiverne, har nå valgt å si opp sin stilling. Fra 1. april i fjor har han vært i permisjon. Siden da har han vært vikarprest i Hadsel Sokn i Vesterålen. Han bor i Hadsel kommune.
Karstein startet som menighetsrådgiver høsten 2009, og har hatt oppfølging av alle menighetene i den nordligste landsdelen og Midt-Norge. Karstein har lang fartstid som tidligere menighetspastor, distriktsforstander og misjonær i Colombia. Dette utgjør til sammen 38 år i tjeneste i vårt kirkesamfunn.
Om sin oppsigelse forklarer han dette med at det både har en ytre og en indre sammenheng.
– Den ytre årsaken er at jeg etter hvert kjente på slitenhet på grunn av mye reising. Mulig at alderen gjorde sitt, men stadig nye senger og at mye av arbeidstiden min gikk til å reise, gjorde at jeg kjente at det begynte å gå ut over motivasjonen. Jeg og kofferten ble rett og slett uvenner, forklarer Karstein ærlig.
Den indre årsaken er at han lenge har hatt lyst til å bli prest.
– Jeg har alltid vært litt «misunnelig» på prester som har stor kontaktflate ut mot samfunnet og har mange arenaer hvor de kan formidle evangeliet. Jeg har hatt god kontakt med Den norske kirke lokalt her vi bor og vært en del involvert i arbeidet i menighetsutvalget og i skriving av andakter til lokalavisa, forteller Karstein som ble tatt godt imot av prost og biskop med tilbud om et vikariat som prostiprest i Hadsel sokn. Han tenker derfor at det nå var anledningen til å ta dette steget før pensjonsalderen.
– Mange gode mennesker har beriket mitt liv og min tjeneste disse årene som har gått. Vi har jobbet målbevisst med blant annet menighetsutvikling, og Menighetsskolen er jo et resultat av en lang prosess. Dette og andre saker har utvidet min kompetanse og mine erfaringer, sier Karstein takknemlig og tenker på alle de mennesker han har møtt ute i menighetene og ikke minst alle pastorene. Han beskriver dem som hengivne og overgitte mennesker som vil være med å bygge Guds rike.
– Noe av det fineste i disse årene har vært det gode kollegiale fellesskapet vi har hatt i staben. Vi har utfylt hverandre og hatt et særdeles godt samarbeid. Det har vært svært viktig når vi har stått i krevende utfordringer. Og så er vi jo gode venner, smiler han lunt.
En formidabel innsats!
– Jeg kommer personlig til å savne to veldig gode kollegaer. Det har vært utrolig gøy, lærerikt og meningsfullt å jobbe med dem alle disse årene, sier Torben M. Joswig som er leder i Nasjonal avdeling og har den daglige ledelse for menighetsrådgiverne.
– De har betjent utrolig mange mennesker og menigheter over hele landet. Hjerte deres har alltid brent for den lokale menigheten, så det blir nok litt godt for dem å kunne tjene mer lokalt igjen, sier Torben.
– Både Geir og Karstein har stått i denne tjenesten over mange år, og de har gjort en formidabel og svært god innsats for fellesskapet og enkeltpersoner, uttaler generalsekretær Øyvind Haraldseid i en kommentar til oppsigelsene.
– Det å være menighetsrådgiver er både en svært givende og til tider en krevende oppgave. Samarbeidet med dem begge har vært tett og svært godt. Det er derfor virkelig vemodig at begge slutter på samme tid. Men jeg synes det er flott at de begge går tilbake til menighetstjeneste, hver på sin måte.
– Med den menneskelige varme og omsorg som de begge utstråler, vil de sammen med den kunnskapen og erfaringen de har opparbeidet seg som menighetsrådgivere bli til stor velsignelse der de skal tjene. Misjonskirken Norge takker dem begge for lang og trofast tjeneste, sier Øyvind.
Ansettelsesprosessen for stillingen som menighetsrådgiver er fastlagt med Hovedstyret som ansettelsesmyndighet. Stillingene blir offentlig utlyst i den nærmeste tiden.
Tekst: Trond Filberg
Foto: Rachel E. Olsen