Blir barn fortsatt holdt som slaver?
Jeg glemmer aldri mitt første møte med det moderne slaveriet. Julaften 2010, 19 år gammel, befinner jeg meg i en konfliktsone i Kongo DRC. Lille Bea på bare tre år har sovnet på fanget mitt. Jeg kan fortsatt se henne klart for meg, der hun ligger fredfull og hviler. Tillitten hun viser er ikke noe jeg tar for gitt. Hun har allerede mange erfaringer som tilsier at voksne ikke er til å stole på. Vi sitter på trappa utenfor barnehjemmet, med god oversikt over bakgården der flere av de andre jentene er i full sving med lek og moro. «Se nå Naomi, se hvor mange ganger jeg kan hoppe med hoppetau!» roper ei av dem. Entusiasmen er stor. Tilsynelatende er disse unge jentene helt vanlige barn, men de har vært utsatt for handlinger ingen barn noen gang skulle vært utsatt for.
I Kongo er det konflikt mellom væpnede grupper. De kjemper om tilgang til mineraler. Verdier som er ettertraktet på verdensmarkedet. Voldtekt brukes bevisst som et svært effektivt krigsvåpen. Jenter helt ned i treårsalderen. Totalt utenkelig, men dessverre sant. Det binder folk i skam, bryter lokalsamfunn i stykker og gir soldatene et maktovertak. Det gjør det lettere for dem å tvinge folk til å gjøre som de ønsker. Noen barn blir tvunget til å være barnesoldater eller soldatkoner. Andre barn og voksne tvinges til å jobbe timevis i gruvene under farlige forhold.
Medskyldig
På denne turen blir jeg fortalt om koltan, et mineral som brukes i alt av mobiler, PCer og DVD-spillere. Jeg innser for første gang den vonde sannheten om at min egen etterspørsel har gitt uante ringvirkninger. Jeg visste ikke da hvor metallene i min mobil kom fra. Var de hentet fra konfliktsoner som dette? Blir barn holdt som slaver i den andre enden av produksjonskjeden? Å møte seg selv i døra på den måten var fryktelig ubehagelig. Ansikt til ansikt med slik urett knyttet det seg i magen, og den følelsen har aldri helt sluppet taket i meg. At det fortsatt finnes slaver i dag, flere enn noen gang i historien, er en virkelighet det har vært svært sårt å oppdage.
Jeg vet at jeg er medskyldig, at vi alle er det i en eller annen grad. Vi kjøper billige piratkopier i Syden, der vi ikke vet noe om produksjonen bak. Vi kjøper svart arbeid som kan være tilknyttet menneskehandel, kjøper klær, sminke, teknologi og andre produkter der tvangsarbeid forekommer i produksjonen. Det kjøpes sex og ses på porno, eller dras på feriebarer der lettkledde jenter brukes for å tiltrekke kunder. Alt dette holder slaveriet i live. En naturlig respons er å komme med unnskyldninger (jeg visste jo ikke…), legge skyld på andre (selskaper, myndigheter, bakmenn) eller bli handlingslammet (det er for omfattende til at jeg kan gjøre noe). Men det er mye vi kan gjøre, og alt starter med kunnskap. Det du ikke vet kan du ikke gjøre noe med, men når du vet hva du skal se etter kan du gjøre mye!
«Walk for freedom» 14. oktober 2017 i Oslo, årlig, global demonstrasjon mot det moderne slaveriet. FOTO: A21 Norge.
Dagens frihetsforkjempere
Det moderne slaveriet har fakta, statistikk og historier du helst ikke vil tro er sanne. Men våre valg som forbrukere spiller en rolle og vår stemme kan bidra til livsviktig bevisstgjøring. Som kirke kan vi ikke minst løfte tema fram i bønn og støtte prosjekter som hjelper mennesker ut av sårbare situasjoner. På den måten blir sjansen for at andre blir offer for menneskehandel redusert. I dag kan vi lese i historiebøkene om hvordan den transatlantiske slavehandelen ble avskaffet og hvem som spilte en rolle i det. Min bønn er at når det i fremtiden leses om det moderne slaveriet, så skal kirken stå fram som en aktiv aktør og tydelig stemme. En kirke som satte tema på dagsorden, som var bevisst og som nektet å tie, men heller ropte ut et nådens år:
«Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren» Luk. 4:18.
Les også nyhetsartikkel «For lite kunnskap om moderne slaveri»
FOTO: Barn som venter i kø, Kongo DRC. Fotograf: NC.
