ADVENTSHISTORIER: Hver søndag i advent lar vi fire forskjellige mennesker fortelle sin historie, om hva Senter for mental helse i Afghanistan har betydd for dem.
FOTO: Anne Margrethe Mandt-Anfindsen

Første søndag i advent: Fra håpløshet til en lysere framtid

I forbindelse med julekampanjen lar vi fire forskjellige mennesker fortelle sin historie, om hva Senter for mental helse i Afghanistan har betydd for dem. De minner oss på at det er enkeltmennesker og deres liv det egentlig handler om. Dette er Afias historie. 

Afia, 24 år, forteller:
«Jeg giftet meg for fem år siden. Det var et arrangert ekteskap som både jeg og familien min var fornøyde med. Men noen år inn i ekteskapet begynte utfordringene, på grunn av en uenighet som oppstod mellom mine foreldre og min manns familie. Hele svigerfamilien begynte å behandle meg annerledes etter dette, nesten som en fremmed. De klagde og la mye press på meg, og mannen min begynte å oppføre seg som dem. De ville ikke at jeg skulle fortsette studiene mine. For å gjøre dem fornøyde ga jeg opp utdannelsen og aksepterte at jeg måtte være hjemme som husmor. Forholdet til mannen min ble først litt bedre, men det varte ikke lenge.

Det kom som et sjokk på meg da mannen min plutselig sa han ville skilles, uten å forklare hvorfor. Det hadde ikke falt meg inn at han ville gjøre noe sånt, når vi har to barn sammen. Jeg protesterte, men til ingen nytte. Han tok saken opp i retten og fikk skilsmissen godkjent. Dommeren bestemte at jeg fikk ha barna de neste seks årene, mens de ennå var små, før jeg måtte gi omsorgsansvaret over til min manns familie. Situasjonen opplevdes håpløs for meg. Jeg sov dårlig, ble stresset og veldig nervøs. Kroppen verket og hodet var fylt med negative tanker om framtiden til barna mine og meg selv. Jeg var mye alene og bare gråt.

Så en dag anbefalte ei venninne å ta en tur innom Senter for mental helse. Jeg hadde egentlig ingen tro på at det ville være til noe hjelp, og vegret meg for å dra. Men jeg tok feil. Ved klinikken har jeg fått mye hjelp til å takle situasjonen min! Der er det rom for å snakke om hvordan jeg har det, uttrykke følelser og det er noen som faktisk hører på og ønsker å hjelpe. De gir gode råd og ulike oppgaver som hjelper meg å tenke mer positivt og løsningsorientert. Etter en kort periode med terapi kjenner jeg at det hjelper allerede, og selvtilliten min er mye bedre. Jeg ser nå lysere på situasjonen og klarer å tenke fremover. Jeg har fått meg jobb som lærer ved en privatskole, og begynt på engelskopplæring og datakurs. Jeg har også bestemt meg for å fortsette utdannelsen min. Vi skal klare oss, både jeg og barna mine.

Jeg er så takknemlig for venninna mi som anbefalte denne klinikken, og all hjelp jeg har fått av psykologene her. Jeg ber om at dere fortsetter dette arbeidet så flere enn meg kan få hjelp når livet oppleves tungt og vanskelig. Tusen takk for arbeidet dere gjør!»

*Afia er ikke hennes egentlige navn