Blogginnlegg av Øyvind Haraldseid
Det som virkelig teller
Er det mulig å måle om vi lykkes med kristent arbeid?
Det ligger i vår natur å ville måle ting. Stort, lite, dypt, høyt, vidt, langt, kort… I menighetsliv og misjon er en målestokk ofte hvor mange mennesker vi samler. Noe som ikke er irrelevant å telle. Det er ikke galt å sette seg tallmessige mål. Det gjør vi for eksempel når vi setter opp et feriebudsjett. Kanskje sier vi at ved å spare 30 000 kroner så kan vi få den ferien vi ønsker oss. Å sette seg et klart mål inspirerer og motiverer, og tydeliggjør når vi har nådd dit vi vil.
Siden mai har jeg sammen med ledergruppa i Misjonskirken Norge møtt ledere og ansatte i de fleste av menighetene våre. «Hva drømmer vi om for Misjonskirken Norges fellesarbeid?» har vært utgangspunktet for samtalene. Et av de mange inntrykkene som har festet seg, er at vi trenger å måle noe mer enn hvor mange vi samler. Hva med å telle hvor mange vi sender? Om vi kun samler, men ikke sender har vi da lykkes med vårt oppdrag?
Et ord som har kommet opp er «sendelseskraft». Misjonskirken Norge er til «for Guds rikes vekst og utbredelse innenfor og utenfor vårt eget land» sier lovene våre, som har stått uendret siden 1884. Misjonskirken Norge har helt fra starten hatt et omfattende misjonsarbeid i mange land. Noen ganger sender vi egne folk, andre ganger hjelper vi kirker så de kan sende sine folk.
Skal Misjonskirken Norge lykkes må vi øke vår sendelseskraft! Hva om vi heller teller hvor mange vi sender ut? Til vår by, til omliggende byer og bygder, til andre landsdeler, på misjonsturer og ut i misjon. Det var nok ikke dette Anne Grete Preus tenkte på da hun sang sangen «Hold aldri opp», men det gir likevel mening på et vis i denne sammenhengen, synes jeg:
Men fri til å gå videre
er den som har forstått
Det handler ikke om hvor
langt du har kommet
Det handler om hvor
langt du har gått.
Av Øyvind Haraldseid, generalsekretær i Misjonskirken Norge
