SKJÆRTORSDAG: Hva innebærer det for oss i dag, den avtalen Jesus inngikk ved måltidet?
SKJÆRTORSDAG
En ny og bedre avtale!
Bildet du ser øverst er av et stempel. Det er mitt stempel, med mitt navn. Dette stempelet er registrert hos japanske myndigheter. Sammen med en attest som bekrefter at stempelet er autentisk og registrert, kan jeg inngå juridisk bindende avtaler. Med dette stempelet har jeg lånt penger, kjøpt bil, opprettet leieavtaler for eiendom og lignende.
I dag er det Skjærtorsdag. Vi minnes at Jesus er sammen med sine disipler for å feire påskemåltidet. For jødene på Jesu tid var dette måltidet ensbetydende med en feiring av den avtalen som Gud gjorde med jødene da de var i Egypt.
En avtale om at Gud ville spare de som merket sine inngangsdører med blod fra et lyteløst lam fra ulykken han skulle sende over Egypterne. En avtale, ikke bare om å bli spart fra ulykke, men også en avtale om at Gud skulle befri sitt folk fra fangenskap og føre dem til det land han hadde lovet dem.
Dette måltidet hadde israelsfolket, jødene, feiret etter Guds påbud helt til denne dagen da Jesus var samlet med sine disipler. Så tar måltidet en uventet vending. Jesus deler brødet og vinen – og sier. «Dette er den nye pakt i mitt blod». Dette måltidet hadde altså vært et minnemåltid om det som skjedde i Egypt, men nå sier Jesus «gjør dette til minne om meg».
Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: «Ta imot og spis! Dette er min kropp.» Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: «Drikk alle av det! For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt. (Matteus 26,26-27)
En ny avtale inngås rundt dette bordet. Den gamle avtalen eller pakten, om du vil, oppheves ikke. Vi forstår at den gamle avtalen bare var et bilde på det som skulle komme. En ny avtale inngås og måltidet tjener som et «stempel» som bekrefter avtalens gyldighet.
Kanskje kan vi der vi er hver for oss i dag, samles sammen med dem vi har rundt oss, dekke et måltid og lese bibelteksten fra Skjærtorsdag og minnes den nye avtalen. Det kan også bli et måltid som plasserer og bringer den avtalen som ble inngått i fortid, inn i vår tid. Det er en avtale som har gyldighet for deg og meg, i dag.
Fortid, nåtid og fremtid møtes i dette måltidet. Det er et måltid som sprenger grenser for tid og rom. Vi trer inn i det evige. Vi trer inn i en verden hvor Guds vilje skjer, for det var Guds vilje å la sin sønn Jesus dø i vårt sted. Å forsone verden med seg selv. I dette måltidet finner vi en forsmak på den evige og himmelske fest. Dette er den objektive sannhet. At Gud gav seg selv, i sin sønn, Jesus Kristus til soning for oss og våre synder. Jesus døde for at vi skulle ha liv.
De fleste avtaler som inngås i vår verden er tosidige. To parter som sammen forplikter seg på å overholde det man er blitt enige om. Avtalens gyldighet forutsetter at begge parter overholder avtalens innhold. Men, denne avtalen er ensidig. Den hviler 100% på det Gud gjorde i Jesus Kristus. Det finnes ikke noe vi kan gjøre for å bryte denne avtalen. Avtalen står fast til evig tid.
Vår rolle er å kunne ta imot denne gaven som Gud gir oss i denne avtalen.
For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. (Joh. 3,16-17)
