Påskeandakt 1. Påskedag

PÅSKEMORGEN: Den tomme graven og Jesu oppstandelse fra døden, er hjørnesteinen i hele vår kristne tro.

Påskeandakt av Svein Aksel G. Nakkestad

Daglig leder i Misjonskirken UNG

Misjonskirken UNG

Episenter for troen, håpet og kjærligheten 

I de siste ukene har jeg hørt stadig nye beretninger om episenter. Beretninger preget av frykt, bekymring og død. Jeg begynte å bli kvalm av ordet episenter, til det fikk en ny mening for meg, på en joggetur i skogen.

Plutselig ble det et annet episenter som festet seg på netthinna. For rundt 2000 år siden ble en tom grav i Midtøsten et troens, håpets og kjærlighetens episenter.

Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven. De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først. Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven.

Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv.

Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. (Johannes 20,3-8)

Grunnen til at jeg skriver om dette i dag er at de første øyenvitnene til denne tomme graven, vitnet om det de hadde sett og hørt, og som deres hender hadde tatt på. Kreftene av dette episenteret berører dypet i mitt indre i dag. Denne historiske hendelsen er hjørnesteinen i hele vår kristne tro.

Apostelen Paulus skriver i det som blir kalt for oppstandelseskapittelet: – 1. Korinterbrev kapittel 15:  «Er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom. … Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn».

Det er to gode grunner til at Jesu oppstandelse er det mest solide fundament våre liv kan hvile på.

For det første så viser Jesu oppstandelse så mange viktige sannheter om hvem Gud er og om hvem vi er. Sannheter som vi ved tro kan hvile i. Jesu oppstandelse forteller at Gud er sterkere enn døden og at Gud selv er villig til å kjempe mot alle mørkets krefter for å nå frem til meg.

Det forteller oss at Gud er Kjærlighet. En kjærlighet som er villig til å ofre alt for sine barn. Den forteller at Jesus er sterkere enn alt og at det er håp nok for oss selv i møte med døden.

Denne historien gjør noe med oss. Den berører oss på dypet og den stiller oss på valg. Jeg husker enda tilbake til tida i militæret da Jesus ble tydelig og personlig for meg. For hver ny historie om Jesus som jeg leste, så var det som noen strenger begynte å spille i dypet av mitt indre, som jeg ikke var klar over var der. En melodi, noe kjent.

Opplevelsen min var som at jeg til slutt ikke lenger hadde noe valg. Jeg kunne kastet Bibelen og prøvd å glemme, men da ville jeg løyet meg selv midt i fjeset. Jeg visste at jeg var kommet hjem, jeg måtte bare velge å åpne døra.

Gud reiste Jesus opp fra de døde, og han viste seg i mange dager for dem som hadde fulgt ham fra Galilea opp til Jerusalem. De er nå hans vitner for folket. (Ap.gj. 13,30-31)

For det andre så er Jesu oppstandelse kanskje det beste argumentet for at Jesus er den Han gav seg ut for å være. Den beste forklaringen på den tomme graven er at Gud reiste Jesus opp fra de døde.

Verden trenger et nytt episenter. Ikke et nytt episenter av bekymring og frykt, men et troens, håpets og kjærlighetens episenter. La oss synge Deg være ære av full hals i dag og proklamere at graven er tom, Jesus lever!

En bønn 

Takk Jesus for at du døde for meg – og du stod opp igjen ved Guds kraft. La mitt liv være fylt av ditt håp, din tro og Guds rike kjærlighet. Jeg priser deg, Jesus, frelser og venn.

Jon Romuld Håversen fra Laget, presenterer i denne videoen for Damaris Norge, flere fakta som historikere er enige om, og hvordan dette kan forstås. Damaris Norge AS er en selvstendig virksomhet som vil gi hjelp til å forstå både Bibel og samtid, i sammenheng. Bak stiftelsen står Laget, Tro & medier og NLA Mediehøgskolen Gimlekollen.