Dele tro med en fremmed

DELE TROEN: Linda Andernach Johannesen har møtt Peder Kjøs til samtaler om tro og Jesus. (Foto: Marit Mjølsneset, Vårt Land)

Dele tro med en fremmed

Et tilfeldig møte med psykologen Peder Kjøs, ble for Linda Andernach Johannesen starten på en offentlig samtale om troen. I oktober treffer de hverandre igjen for å snakke om tro.

Av Trond Filberg, 27.09.2023 

I kaffebaren Blackbird på Klosterøya i Skien satt Linda og Peder på scenen den 12. juni i år. Lokalet var fullt av interesserte mennesker, og journalisten i avisa Varden notere flittig. Temaet for samtalen er «hva er det med Jesus?». Veien på samtalene mellom de to hadde gått fra Karmøy, via oppslag i Telemarksavisa og Vårt Land, til temasamlingen i Skien.

Peder Kjøs er godt kjent i det offentlige Norge som psykolog med artikler i riksmediene. I den NRK sendte dokumentarserien «Jeg mot meg» deltar han der ungdommer sliter med psykiske utfordringer. Han er kjent fra postkastene «Hos Peder» og «God bedring», og har skrevet flere bøker.

Hva er ditt forhold til Bibelen?

Linda er Levende tro-konsulent i Misjonskirken UNG og har vært familiepastor i Skien misjonskirke. Hun har skrevet bøkene «Kirke uten vegger» og «Hver tid teller». Hvordan opplevde så Linda samtalene og intervjuene med Peder?

– Møtene med Peder startet tilfeldig ved at vi hadde foredrag på samme konferanse i Haugesund. Så havnet vi i samme transport på vei hjem. Det innebar en del venting. Det var ingen andre der, og dermed fikk vi anledning til å prate. Siden konferansen var i kristen regi, og siden sjåføren «åpnet døra» ved å spørre Peder direkte om hva hans forhold til Bibelen var, ble vi liksom kastet ut i tematikken. Sånn sett var vi litt heldige, forteller Linda.

Linda og Peder fortsatte samtalen da de senere møttes i Oslo.

– Vi tenkte etter hvert at dette var såpass interessant at vi syns flere burde få ta del i det, ler Linda og de kom på idéen om å ta det til en scene. Dermed ble det et arrangement på kaféen Blackbird i Skien.

Bevisst på å lytte til den andre 

– Hva utfordret deg mest i samtalen med Peder?

– Jeg har jo så lyst til at andre skal se at Jesus er Guds levende sønn, og ikke bare en historisk, fascinerende mann. Så det mest utfordrende i slike samtaler er kan hende for meg å ikke begynne å forsøke å overbevise. Rett og slett ha tillit til at Gud kan ta seg av den delen, sier Linda som var opptatt av å være mer lyttende enn å være bastant argumenterende. Å møte gjennomtenkte motforestillinger til kristen tro, kan være krevende. Linda synes derfor det var godt at hun selv var rotfestet i troen.

Det mest utfordrende i samtaler med andre om tro, er å ikke begynne med å overbevise. Men i stedet være lyttende.

– Det som overrasket meg mest i samtalene, var nok at vi så likere på ting enn det jeg forventet. Man skulle tro at en ateist tenker veldig ulikt en kristen. Selvsagt tenker vi ulikt om mye, men samtidig møtes vi i så mange ting.

Ofte er jeg skeptisk til å begynne å snakke om troen, fordi veldig mange kaster seg på «vepsebol-temaene», á la: hva mener du om homofili? Det kan holde meg tilbake i møte med nye mennesker. Jeg ønsker å bli kjent først med dem jeg møter, og så snakke om troen og kristenlivet.

Hun synes det både var overraskende og befriende at de styrte unna kontroversielle emner. I stedet klart de å snakke om det sentrale i kristen tro.

Hva gir deg glede?

– Kristne kan ofte snakke om hvem som er «ikke troende» eller «troende», og raskt setter folk i båser. Hva kan det gjøre med mennesker som er søkende eller usikre?

– Ja, jeg tror at vi fort tenker «innenfor» og «utenfor». Vi definerer hverandre som det ene og det andre. Det er begrensende. Men vi mennesker er gjerne likere enn vi ofte tenker. Vi har ofte mer til felles med hverandre enn det som skiller, og vi strever ofte med de samme tingene. Folk er folk, liksom, sier Linda.

– Så er vi engang sånn skrudd sammen, at vi gjerne lager systemer. Dermed blir det fort båser. Men hva om vi heller greier å tenke at vi er alle mennesker, med ganske like lengsler etter mening? Kanskje vi da kan starte en samtale med: Hva gir deg mening? Hva gir deg glede? Linda tror at gjennom samtaler om de større tingene, kan vi nærme oss andre på en åpen og spørrende måte. Da kan de gjøre det litt mindre skummelt å snakke om hva vi selv tror på.

Hvordan er det vi snakker? 

– Har du innspill på hvordan vi kan dele vår tro på Jesus med mennesker som er usikre eller ukjente med evangeliet?

– I møte med Peder ble jeg servert anledningen til å snakke om troen på et fat. Det viste seg at han var like interessert i å snakke om disse tingene som meg. Dermed var vi i gang. Sånn sett fikk jeg mye gratis. Men jeg tror ikke Peder er unik.

Jeg tror mange mennesker rundt oss er minst like interessert i å snakke om dette som han. De lengter etter anledninger til å snakke om de store tingene, sier hun og synes det er viktig at slike samtaler skjer på en åpen og lyttende måte. Og dermed en mer likeverdig samtale. For i selve samtalen mellom en annen og meg kan mye skje. Så tenker jeg at det Guds ansvar å overbevise om det ene eller det andre. Vi må ikke glemme at Guds ånd er til stede i det hele, og han gir oss både visdom og ord i møte med andre.

Linda mener at å velge hvilke ord vi bruker er veldig viktig.

– Hvis vi kun bruker de «kristne frasene» som vi selv kjenner innholdet i, er det ikke sikkert at den andre forstår hva vi sier. I mange år har jeg hatt en bønn i hjertet om at vi må oppleve stadig nye pinseundre: at vi forteller om Guds frelse og invitasjon på folks eget språk, og da mener jeg «det kulturelle språket». Da kan evangeliet lande på en god måte i den andre.

Linda synes det er utrolig givende med slike samtaler.

– Å snakke med mennesker som har en annen livsanskuelse, er lærerikt! Verden blir større, på et vis. Det syns jeg er gøy, smiler hun og har erfart at det er mindre farlig å ha slike samtaler enn det man kanskje er redd for, i hvert fall så lenge det skjer med en gjensidig respekt over bordet.

Hva som skjer framover av møter mellom Linda og Peder? I oktober har de avtalt å snakke mer om troen i Kristiansand domkirke og i Sola menighet. Og i november skal de tilbake der det startet, til Karmøy. Da er de i Veavågen kirke for å snakke om troen, med fokus på juleevangeliet.