Grensesprengende misjon

UTSENDT: -Vår oppgave i Colombia er å jobbe tett sammen med vår søsterkirke og arbeidet de driver, forteller våre misjonærer Elisabeth og Roberto Gonzalez Bjelland. Her fra nasjonal samling med pastorer og ungdomsledere med temaet enhet. Foto: Gonzalez Bjelland

Grensesprengende misjon

Misjon er i sin natur alltid grensesprengende. Gud selv krysset den største grensen da Han valgte å gi avkall på himmelens herlighet og bli et menneske midt iblant oss. Og så sier Han i Johannes 20,21: Som Far har sendt meg, sender jeg dere.

Misjon er ikke en aktivitet vi driver med, eller en kollekt til et misjonsprosjekt. Det er vår dypeste identitet, vi er misjonskirker. Vi er sendt ut med gode nyheter.

Ofte innebærer det et kall til å krysse grenser. Noen krysser landegrenser, men det kan like gjerne handle om å krysse kulturelle skillelinjer, språkbarrierer og sosiale eller religiøse skiller for å nå frem med evangeliet.

De gode nyhetene er for alle mennesker, kanskje særlig de som på ulike måter er satt utenfor og som verden forteller ikke er verdt noe.

Utsendt til Colombia

-Jeg reflekterte litt over tittelen «Grensesprengende misjon», deler Elisabeth Gonzalez Bjelland med de fremmøtte på misjonsseminar under Liv og Vekst i sommer. –Vi har sprengt noen grenser, krysset landegrenser og kulturelle skillelinjer. Men kanskje først og fremst noen personlige grenser ved å gå ut av komfortsonen, som er veldig trygg og god å ha.

Det er kallet som av og til trekker oss ut av komfortsonen og vi har tatt valg som familie for å være i misjonstjeneste, forteller hun.

Elisabeth, Roberto og barna Rebekka (12) og Hannah (10) har vært utsendt til Colombia i 1,5 år nå. De bor i kystbyen Barranquilla, der Roberto har vokst opp. Ekteparet har lang erfaring fra misjon og har jobbet mange år for Ungdom i Oppdrag, blant annet i Colombia. Elisabeth er utdannet barnelege og Roberto er filmskaper med en master i global journalistikk.

-Vår oppgave i Colombia er å jobbe tett sammen med vår søsterkirke og arbeidet de driver. Sammen jobber vi primært med tre områder: enhet, økonomisk selvstendig kirke og misjon, forteller misjonærparet.

Somos uno – Vi er én

-En strategi vi bruker for å skape enhet mellom pastorer og menigheter, er å invitere til pastorfrokost en gang i måneden i de ulike regionene. Da kommer vi sammen og deler måltid, blir bedre kjent og snakker om temaer som enhet, ledertrening og teamarbeid.

-Det finnes regioner som er ganske isolert fra resten av kirkesamfunnet. Menighetene ligger langt unna og det er dyrt å reise til fellesarrangementer. Det har vært veldig fint å reise til disse regionene og bruke tid med pastorene der. De føler seg mer inkludert og som en del av det felles, nasjonale arbeidet i Colombia, forteller Elisabeth og Roberto.

Misjonærene jobber og mye med ledertrening for ungdom. -Til årets nasjonale samling for pastorer og ungdomsledere var temaet enhet og vi brukte de gule, colombianske fotballtrøyene med logoen «Somos uno» trykket bakpå. Det betyr «vi er én», og tanken er å jobbe for å være en enhet som går i samme retning, forteller de engasjert.

Få fisk eller fiske selv?

Vår søsterkirke i Colombia ønsker å styrke egen økonomi og jobbe for at lokalmenighetene bidrar til fellesarbeidet. -Sammen med nasjonale ledere og pastorer diskuterer vi om vi skal gi mennesker fisk eller lære dem å fiske? Hva gir mest samfunnsutvikling for Colombia og hvordan bør vi jobbe for å bygge et bærekraftig og selvstendig misjonsarbeid? forteller Elisabeth og Roberto.

-Vi jobber derfor sammen med den nasjonale kirken for å utvikle organisasjonen og de lokale menighetene for å finne muligheter for en mer selvstendig økonomi.

Holistisk misjon

Et annet område misjonærene jobber med i sin tjeneste er holistisk misjon, å dele evangeliet i ord og handling.

-Noe vi ser i menighetene i Colombia er at de i større grad ønsker å være utadrettet. De vil nå mennesker utenfor kirkens vegger og bety en forskjell der de er til stede. De er lei av tomme ord, og vil se en misjonal livsstil og handling. Det synes vi er veldig gøy, for dette er noe vi brenner for: at kirken skal utgjøre en forskjell i lokalsamfunnet og ikke kun jobbe med det som foregår innenfor kirkeveggene, deler Elisabeth.

-Helsebrigader har vært noe vi har hatt mulighet til å satse på og det har gitt resultater. I den første helsebrigaden vi deltok i var det for eksempel første gang hele landsbyen var invitert og ikke bare folk fra menigheten, forteller hun videre.

Helsebrigader

På initiativ fra en lokalmenighet reiser en gruppe frivillige fra andre menigheter ut til områder med store behov. Der betjener de lokalsamfunnet med blant annet tannhelse, barnelege, ernæring, aktiviteter for barn og samtaler om forebygging av vold i hjemmet. De holder og gudstjeneste sammen, der alle er invitert. Flere små menigheter opplever at nye mennesker kommer til gudstjenester etter helsebrigadene.

Forebygge vold i hjemmet

-Norsk misjon har støttet arbeid innenfor kvinners rettigheter i Colombia lenge, men i det siste har det mistet fokus, forteller misjonærene. -Vi ser veldig behov for å jobbe med denne tematikken, fordi vold i hjemmet er utbredt.

I Barranquilla er de nå 20 medarbeidere som løfter dette frem og jobber med undervisning og samtaler for ledere, ungdom, barn og foreldre. Vi gleder oss til å se fortsettelsen på dette arbeidet, forteller de.

-En av de største utfordringene til menighetene i Colombia er å forstå at de ikke lenger kun er misjonsmark, men at de også kan sende misjonærer. De kan sende frivillige på team for å bidra i ulike regioner. Å bygge forståelsen av å være sendt er og en spennende del av vår misjonstjeneste, avslutter Elisabeth og Roberto.

Følg bloggen til våre utsendte og kom tettere på misjonsarbeidet i Colombia her>>