INDIVIDUALISME: – Friheten jeg påvirkes til å dyrke, er en sterk motsetning til fellesskapet, talte Rebekka Dvergastein Dahle på storsamlingen onsdag kveld i Liv & Vekst sommerfestival i Stavern.
FOTO: TROND FILBERG
Hva gjør at mange føler de ikke betyr noe og ikke er helt tilstede i eget liv? Hva er det som gjør at det ikke river så mye i mitt hjerte, spurte Rebekka Dvergastein Dahle retorisk i sin tale.
Hva var det som rev i Jesu hjerte da han levde på jorden? En gang var Jesus opptatt i Kapernaum med å gjøre alt det som reiv i hans hjerte. Jesus underviste, satte mennesker fri fra plager og helbredet syke.
Så reflekterte Rebekka over eget liv om hvordan hverdagslivets gjøremål og travelhet som småbarnsmor ikke gir rom for å være noe for så mange andre. Hun viste andre godhet, men opplevde at det var så mange behov rundt henne.
– I vår tid blir vi stadig mer deprimerte og strever med å finne gode fellesskap og nære relasjoner. Hva er det da som gjør at det ikke river så mye i mitt hjerte, spurte Rebekka.
Preget av et fenomen
Så viste hun forsamlingen hvordan dette ikke bare handler om hennes liv, men at vi alle i denne tiden er sterkt preget av et fenomen. Dette fenomenet heter individualisme.
En av definisjonene hun hadde funnet om individualisme sier at det er en etisk, politisk og sosial filosofi som vektlegger individuell frihet.
– Denne friheten jeg påvirkes til å dyrke, er en sterk motsetning til fellesskapet. Min frihet fokuserer på meg selv.
River det i hjertet ditt? Hva rører deg i ditt indre?
Tro på deg selv?
Rebekka siterte Martin Segilman som sier noe slikt som at mennesker i vår tid har erstattet fellesskap, kirke og tro med «selvet», men dette «selvet» har ikke stor nok vekt til å fylle det vi har forlatt.
– Bare tenk på hva som sies i dag. Når du kjenner deg tom må du tar ansvar for deg selv. Når du er stresset må du ta vare på deg selv. Når du skal til jobbintervju må du tro på deg selv. Når noen kritiserer deg så må du være glad i deg selv.
Rebekka tydeliggjorde forskjellen mellom «selvet» og sjelen. Det er i vårt indre, i sjelen, vi søker mot Gud. Sjelen er livssenteret i oss, det er det dypeste i deg og det er hele deg, ifølge den amerikanske filosofen Dallas Willard.
Fører til slagside
Hun poengterte sterkt at mennesker ikke er skapt til å være oss selv nok, men til fellesskap med Gud og med hverandre. Men allikevel er dagens mennesker, også kristne, veldig opptatt av å være selvstendige, både som mennesker og menigheter. Det er min bønn, min bibel, min erfaring, mitt vitnesbyrd, min kirke.
Rebekka uttrykte at all individualismen og fokus på selvet og selvstendighet kan gi oss en slagside, og vi står i fare for å viske ut noe grunnleggende i oss. Individuelle mennesker og menigheter som dyrker sin selvstendighet, er en motkraft til Guds tanke om fellesskapet.
Vennenes tro
– Takk Gud for at jeg er en del av en stor familie. Her i kveld er vi alle søstre og brødre i Jesu menighet.
Rebekka vitnet om en vanskelig periode i livet. Gud virket for henne stillere enn noen gang da hun trengte ham som mest. Det var nettopp da at den tillitsfulle bibelgruppa betydde så mye for henne.
Hun hentet fram bibelteksten om de fire vennene som bar en lam mann til Jesus ved å fire ham gjennom taket. Bibelen sier: Da Jesus så deres tro, sa han, venn, syndene dine er deg tilgitt. Det var vennenes tro som betydde noe.
– La oss sammen avdekke individualisme i eget liv og i menighetene. Vi vil vise at vi står for noe annet enn troen på oss selv, sa Rebekka før hele forsamlingen på mange hundre mennesker i hallen bøyde kne som et tilsvar på talens budskap, mens hun bad til Gud for fellesskapet.
Bibeltekster i talen: Markus evangelium 1:21-34, Matteus evangelium 9:35-36, Lukas evangelium 5:17-20.
Rebekka leder sammen med sin mann, menighetsplanting i Sandefjord. Tidligere har hun master i praktisk teologi ved Ansgar Teologiske Høyskole og vært ansatt i Misjonskirken UNG, Filadelfia Bibelskole og FriBu.
