Den modne etterfølgeren

Paulus skriver mye viktig om menigheten. Flere av skriftstedene hans om menigheten finner vi i brevet til Efeserne og et av dem er i kapittel 4, vers 7-13:

«Til hver enkelt av oss er nåden gitt, alt etter som Kristi gave blir tilmålt. Derfor heter det:

 Han steg opp i det høye og bortførte fanger, til menneskene ga han gaver.

At han steg opp, må jo bety at han først var steget ned til det aller laveste, til jorden. Han som steg ned,
er den samme som steg høyt opp over alle himler for å fylle alt. Og det var han som ga noen til å være apostler,
noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere, for å utruste de hellige til tjeneste så
Kristi kropp bygges opp, inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskapet til ham
og blir det modne mennesket som er fullvoksent og har hele Kristi fylde.»

Paulus tegner her opp et tydelig mål: Alle i menigheten må nå frem til modenhet, til å bli fullvoksne og ha hele Kristi fylde. Her tror jeg vi har noen steg å gå. Jeg tror mange voksne sliter med å se for seg å vokse i modenhet. De fleste stagnerer og som ellers i livet er stagnasjon dørgende kjedelig.

Stagnasjon i modenhet er farlig for en menighet.

Om ikke den gjengse forventningen er å være på et nytt nivå av modenhet om et år, så er forfallet gjerne alternativet.

Noen har fått en særskilt rolle i å hjelpe oss i å nå modenhet: det femfoldige lederskap. En sunn menighet bør ha både apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere i full funksjon, for å utruste de hellige til tjeneste. Men menigheten trenger også alle andre gaver og aldere for å nå frem til modenhet. Alle fra ung til gammel må oppmuntres til å tjene med den gave man er gitt.

Beveger din menighet seg i et sunt tempo mot det modne mennesket, fylt med hele Kristi fylde?