MANGE KONFIRMANTER: Thomas Toft, barne- og ungdomsarbeider i Bjorbekk misjonskirke Betel, kjenner på utfordringene med å inkludere nye, unge i menigheten. Han har i år igjen fått et rekordstort kull med konfirmanter i ungdomsgruppen.
Easy come, easy go?
UNG baptist-leder Roalds Zeiffert har undersøkt gjennomtrekket i barne- og ungdomsarbeidet i norske frikirker. Et av funnene var at der det er høy tilvekst, følger frafallet tilsvarende. Særlig i konfirmanttiden er det luftig i misjonskirkene.
Særlig unge uten familiær tilknytning til misjonskirken, forsvinner ut etter endt konfirmanttid.
Les mer om Zeifferts undersøkelse her.
Easy come…
Thomas Toft i Bjorbekk misjonskirke Betel kjenner virkelig disse utfordringene på kroppen. Da han startet som barne- og ungdomsleder for tre år siden, fikk han samlet åtte ungdommer til konfirmantundervisning i misjonskirka. Året etter var de 16, i fjor var de 28, og i år har han med seg 51 konfirmanter, hvor de fleste verken er troende eller har familiær tilknytning til menigheten. Det vil si at om man samlet hele menigheten og konfirmantene, vil sistnevnte utgjøre over 30 prosent.
– Om man tenker på alle detaljene rundt 51 konfirmanter og ganger det med antall foreldre og all organiseringen som skal til, så kan man jo bli helt gal. Men nå føler jeg at dette er det jeg er kalt til, så må jeg prøve å ikke føle på frykten. Det høres sikkert klisje ut, men jeg føler helt seriøst at Gud har kontroll, forteller Thomas til Misjonsbladet, som har tatt turen til den middels store misjonskirken på tettstedet Bjorbekk i Arendal.
Denne kvelden skal konfirmantene ha sin første samling, og stemningen er spent, både hos ungdommene og hos lederne. Etter en velkomstrunde starter Thomas friskt med å gå rett på sak med temaet: «Fins Gud?»
– Grunnen til at vi snakker om det i dag, er at dusom er her har meldt deg på kristen konfirmasjon, og at det står i Bibelen at Gud skapte himmelen og jorden. Men som jeg pleier å si: Når du går ut herfra skal du få lov til å tro hva du vil, starter Thomas. Han følger opp med å fortelle sitt vitnesbyrd om hvorfor han tror på Gud.
Utviklingen i de frikirkelige barne- og ungdomsorganisasjonene er bedre enn i de aller fleste andre etablerte organisasjoner.
Etterpå går ungdommene i grupper og snakker om tro. I den ene gruppe forteller en ungdom at han tror på Gud fordi han kjenner han på innsiden. En annen sier han ikke tror, for det er så mange guder. Hvorfor skal den kristne guden være den rette?
…easy go
En av Roald Zeifferts motivasjoner bak vinklingen av masteroppgaven, var hans opplevelse av at mange av vennene han hadde som ung og engasjert i lokalmenigheten, ikke lenger hadde et aktivt menighetsliv.
«Personer jeg har bedt sammen med, vært på leirer sammen med, vært på misjonsreiser sammen med, og personer jeg har stått i et lederskap sammen med. De har en gang vært aktive, og har nå valgt det bort», beskriver han i oppgaven.
Les hele Zeifferts oppgave på ressurssiden, i mappen «UNG-ressurser materiell».
En slik undersøkelse kan i seg selv virke demotiverende for folk som Thomas, som legger ned timesvis av innsats hver uke at ungdomsarbeidet på Bjorbekk skal være et attraktivt sted å komme.
Zeiffert, som leder mange ungdommer og ledere i Ung Baptist, er likevel ikke pessimist.
– Utviklingen i de frikirkelige barne- og ungdomsorganisasjonene er bedre enn i de aller fleste andre etablerte organisasjoner. Arbeidet vårt er totalt sett i vekst og samlet når vi ut til svært mange tusen barn og unge hver eneste uke, oppmuntrer han.
Et ressursspørsmål
På Bjorbekk forlater 51 ferske konfirmantene møtelokalet. På vei ut får de gjerne en high-five og en kjapp kommentar fra ungdomsleder Thomas. Alle skal sees og føle seg velkommen.
– Den viktigste tiden for meg er når de kommer. Jeg ønsker at de skal oppleve å blitt tatt godt i mot og bli sett. Jeg bare elsker ungdommene som kommer hit, sier han åpenhjertig.
Han forteller at han har forberedt de andre lederne på at de ikke kommer til å ha alle ungdommene med videre etter konfirmanttiden.
– Kanskje ikke mer enn en eller to av de er med videre, i verste fall ingen. Vi har de bare på lån. Hvis vi ikke gjør noe mer ut av det enn at de sitter igjen med «ett godt år», så vil de forsvinne ut etterpå. Jeg tror at det er veldig vanskelig, kanskje umulig, å beholde alle konfirmantene, for det krever så ekstremt mye ressurser. Da måtte man nesten hatt 51 ledere, mener Thomas.
Les hele artikkelen og flere rundt samme tema, i siste utgave av misjonsbladet.
Har du tanker om utfordringen med å beholde ungdommene i menigheten etter konfirmanttiden? Skriv dine tanker og meninger på UNG-ledere gruppen på Facebook, eller send ditt innspill til UNGs daglige leder, Svein Aksel G. Nakkestad, svein.aksel@mknu.no.
Denne artikkelen er en del av en serie med temaet «Hvor ble det av ungdommene?», som også er fokus i Misjonsbladet nr. 2 som utgis 24. september. Les også bloggen «Du mista meg!» av Svein Aksel G. Nakkestad. |