Hvordan tar vi vare på skaperverket? Hva betyr det for oss som kristne at klimaet skaper fattigdom? Hvilken jord skal våre barn overta?


Nestekjærlighet i lys av vern om skaperverket

Påvirker klimautfordringen oss som kristne? Hva gjør vi når klimaendringene rammer særlig de fattige? Kan vi bare se på at andre deler av verden blir hardt rammet av klimatørke med tapte avlinger eller mennesker mister sine hjem fordi havet stiger? Det er tid for handling!

Innlegg av Torstein Fjeld fra Skien. Han er medlem i Gjerpen misjonskirke og aktiv i Naturvernforbundet.

Torstein Fjeld

I høst kom det en ny rapport fra FNs klimapanel med et alarmerende budskap om at to graders oppvarming er farligere enn antatt. Paris-avtalen har halvannen grader som et optimistisk mål. Vi vet også at to graders-målet blir svært krevende å nå. Med dagens klimasatsing styrer vi mot tre til fire grader. Hva betyr dette for oss?

Med i oppropene
«Vi står ved et veiskille. Et ubehagelig et. Som klimapilgrimmer ønsker vi å gjøre oppbrudd fra de forbruksmønstrene og politiske strukturene som skader jorda.» Slik skriver Vårt Land i en kronikk 28. juni 2018. En rekke kirkesamfunn og kirkeledere stod bak kronikken, og avisen skriver: «Nå vandrer vi videre i solidaritet med de som rammes av klimaendringer og som tvinges på flukt, og vi vandrer for å få våre ledere til å handle. For det må handles. Nå.»

Et år tidligere hadde Vårt Land et opprop om «Vern om skaperverket» med følgende ingress: «På tross av kunnskap og politisk vilje øker miljø-ødeleggelser og klimaendringer. Konsekvensene er temperaturøkninger, tørke, flom, sult, forurensning av vann og luft, redusert artsmangfold og tap av økosystemer. Alt dette truer nå selve livet på jorda.» Dette oppropet ble også tiltrådt av en rekke norske kirkeledere. Begge oppropene er signert av generalsekretær Øyvind Haraldseid på vegne av Misjonskirken Norge.

En viktig diakonal dimensjon
Vi kristne forbruker og koser oss med alle slags materielle goder, med uhemmet bruk av energi. Myndighetenes manglende vilje til å styre våre reisemønstre er åpenbar. Vi etterlater oss klima-fotavtrykk som ikke tjener til vår ære og som river ned skaperverket.

Sannelig jeg sier dere, sier Jesus: «Det dere gjorde mot en av mine minste brødre, gjorde dere mot meg». Vi kan tenke på fattige, flyktninger, våre etterkommere, våre barn og barnebarn.

Samfunnet har endret seg radikalt over tid, ikke minst de siste 20-30 årene. Dette er krevende, og jeg tenker at vi bør legge mer vekt på den diakonale og «horisontale» dimensjonen i vårt arbeid i tillegg til vår tradisjonelle aktivitet. Vi må i dag kunne stille oss spørsmålet om vi som kristne etterlever Jesu ord om nestekjærlighet, barmhjertighet og rettferdighet? Ikke bare til de vi kjenner og står nær, men også den fattige verden og dem som kommer etter oss.

Tid for handling 
Norges Kristne Råd, som Misjonskirken Norge er medlem av, sammen med Den norske kirke og Kirkens Nødhjelp, jobbet i ni år med et prosjekt som het «Skaperverk og bærekraft». Prosjektet ble avsluttet i 2016, men sluttrapporten gir gode anbefalinger om veien videre. En viktig konklusjon er at det nå er tid for handling.

For å være «lys og salt» i verden, er det viktig at vi henger med i denne utfordrende tiden, en tid som er radikalt forskjellig fra alle tidligere tider i menneskenes historie. Kanskje burde vi stille oss spørsmålet: Hvis Jesus hadde levde blant oss på jorden i dag som et menneske, hva ville han da fortelle oss om våre liv? Tenker vi over Jesu egne ord om nestekjærlighet og forbruksvaner, om nøysomhet og verdier?

Kanskje kunne vi oftere sette aktuelle problemstillinger om miljø og klima, flyktningesaker, forbruk og livsstil, på dagsorden i våre samlinger og arrangementer? Hva kan vi som fellesskap bidra med av kunnskap og inspirasjon om denne type viktige spørsmål? Hvordan kan vi i menighetene være miljøbevisste og bry oss om de som rammes av klimaødeleggelser? Hvordan engasjerer vi ungdommene i denne saken? Hvordan kan vi gjøre våre kirkebygg og arrangementer mer «grønne» og klimavennlige?

Mål i diakonien

Strategiplanen for Misjonskirken Norge, 2019-2022

I satsingsområdet for diakoni heter det at ett av våre internasjonale mål er:

«Søke gode prosjekter som arbeider mot fattigdom og for verdighet for marginaliserte grupper».

Ett av våre nasjonale mål i diakonien lyder: «Mobilisere for fremtidige sosiale endringer».


© 2017 Misjonskirken Norge
Designet & utviklet av Avenew

X