UNDER LUPEN: Oslo misjonskirke Betlehem har de siste dagene fått mer medieomtale enn de er vant med. Pastor Erik Andreassen er forberedt på at det kan fortsette en stund fremover. Foto over fra Erik Andreassens tale på fjorårets Liv & Vekst i Stavern. Faksimiler fra Vårt Land, Aftenposten.no og Fritanke.no.
Forberedt på oppmerksomhet
Pastor i Oslo misjonskirke Betlehem, Erik Andreassen, har brukt mye tid på henvendelser fra media de siste dagene. Oppmerksomheten kom ikke som en overraskelse, og Andreassen er forberedt på at menigheten vil være i medias søkelys en stund fremover.
– Det hadde ligget i kortene en stund at Ropstad kunne komme til å få en fremtredende rolle, forklarer Andreassen. Han forteller at han fikk et hint dagen før regjeringskabalen ble presentert, om at det kunne være greit å forberede seg på at journalister ville ta kontakt.
– Det gikk en halv time fra regjeringen gikk ut på slottsplassen, til første henvendelse kom, forteller misjonskirkepastoren.
Skepsis
Bakgrunnen for den plutselige oppmerksomheten er Kjell Ingolf Ropstad fra Kristelig Folkeparti (KrF) sin ferske statsrådspost i Barne- og familiedepartementet. Departementet har også har fått ansvar for tro- og livssynspolitikken. Ropstad er medlem i Oslo misjonskirke Betlehem og det samme er hans politiske rådgiver Elisabeth Løland og statssekretær i departementet, Julian Farner-Calvert.
At tre av de sentrale som skal påvirke Norges religionspolitikk holder til i samme menighet, har blitt mottatt med skepsis av noen.
«Det sår vesentlig tvil når et så lite miljø setter et så stort fotavtrykk i departementet som har ansvar for tros- og livsynsspørsmål», uttalte Freddy André Øvstegård fra SV i Vårt Lands første omtale av saken.
Mangfoldig kirke
Generalsekretær i Misjonskirken Norge, Øyvind Haraldseid, kan «berolige» skeptikerne med at noe av det som kjennetegner misjonskirkene, er at det nettopp er en stor spredning i medlemmenes bakgrunn. Dette henger sammen med at Misjonskirken Norge plasserer seg midt i det norske kirkelandskapet, med gode relasjoner til andre kirker.
Generalsekretær Øyvind Haraldseid
– Misjonskirken Norge er en kirke litt utenom det vanlige. Det er ikke først og fremst detaljer rundt teologien som samler oss, men oppdraget. Våre grunnleggere mente at det viktigste var å få på beina en bevegelse som tok misjonsoppdraget på alvor, og sørge for at alle mennesker kunne få høre om Jesus, forteller Haraldseid. Dette reflekteres også i visjonen som har vært med siden Misjonskirken Norge ble grunnlagt i 1884: «Guds barns enhet og menneskers frelse».
– Nettopp av denne grunn favner Misjonskirken Norge bredt og samler mange mennesker med ulike bakgrunn og tanker om tro. Mot denne bakgrunnen ønsker vi å leve ut våre verdier; rotfestet, raus og relevant, sier Haraldseid.
Pastor med selvironi
Vårt Land har de siste dagene hatt flere artikler om saken, blant annet under overskriften «Slik er trostoppenes menighet». Erik Andreassen er velkjent for å dele åpent om tro og liv på sin Facebook-side, og har her også delt sistnevnte artikkel med et godt snev av selvironi og humor.
Skjermdump fra Erik Andreassens Facebook-side, 25. januar 2019.
– Oppleves fremstillingen og problematisering noe absurd, med tanke på menighetens ‘selvbilde’ og faktiske indre liv?
– Når man kjenner noe godt, og samtidig ser hvordan det blir fremstilt, spesielt i sosiale medier, så gjør det meg ydmyk for hva jeg selv tenker om andre kun basert på kjennskap via offentligheten, forteller Andreassen.
Tror du dette vil påvirke hvordan du som pastor uttaler deg fremover? Blir man mer forsiktig for eksempel?
– En kollega sa til meg at jeg nå på søndag må være bevisst på at det kan være journalister i salen. Da svarte jeg, at det tenker jeg alltid at det kan være, sier Andreassen. Han påpeker at det er like viktig å ta hensyn til at det finnes mennesker i salen, som det han sier fra talerstolen angår svært personlig.
– Jeg endrer ikke hva jeg står for, men jeg er bevisst på hvor og hvordan jeg sier det. Og hvis jeg ikke kan si det jeg står for, da må jeg vurdere om jeg må endre mening. Samtidig vil jeg nok være bevisst på at andre i større grad enn før vil måtte svare for hva jeg sier, om jeg for eksempel er for spissformulert. Jeg kan til tider være litt for sitatvennlig, innrømmer Andreassen.
Av Rachel Elisabeth Olsen
