Kjærligheten som drivkraft

av Torben Martin Joswig, leder Nasjonal avdeling

Kjærligheten som drivkraft

Jeg er overbevist om at kjernen i et kall finnes i nettopp kjærlighetsbudet: Elsk Gud og elsk mennesker.

Jeg var elleve år, og menighetens pastor hadde vært på sykevisitt hos familien. På rommet mitt i etterkant av besøket skjedde det noe. Jeg husker følelsen som en åpenbaring fra Gud – jeg skulle bli pastor når jeg ble stor! Jeg løp ut i gangen og fortalte det til tanta mi som var på besøk. Livet gikk videre, og jeg følte meg ikke mer salig enn andre rundt meg. Men opplevelsen hadde gitt meg en visshet og lyst til å komme ut i en eller annen form for menighetstjeneste.

I ettertid tror jeg Gud like godt kunne kalt meg til å bli arkitekt eller fysioterapeut. For drivkraften i kallet mitt har aldri vært selve yrkesvalget, men at jeg hadde fått et personlig møte med Jesus.

• Kalt til kjærlighet

Etter hvert ble kallet mer enn bare følelser. Jeg så behov rundt meg, fikk noen muligheter og kjente på gleden ved å ta tak i dette.

De færreste kristne opplever å få et konkret kall, men jeg tror likevel at enhver kristen har et kall til tjeneste. I følge Bibelen er vi alle skapt i Guds bilde. Det betyr at vi er kalt til å skape og tjene i livets kaos.

I Matteusevangeliet kapittel 22 kan vi lese om da Jesus fikk spørsmålet: «Hvilket bud er det største i loven?» Jesus svarte på dette med det vi kjenner som det dobbelte kjærlighetsbudet: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.» Desto eldre jeg blir, desto mer er jeg overbevist om at kjernen i et kall finnes i disse versene.

Det er utfordring å holde sammen helheten i det dobbelte nestekjærlighetsbudet. Vår kristne tro bygger på et kall om å leve helhjertet, med hele vår  sjel og all vår forstand, i felleskap med Gud. Samtidig er vi kalt til å elske både oss selv og vår nabo.

• Kalt til å se behov

Det er viktig å reflektere over hva som driver oss. Hvorfor gjør vi det vi gjør i yrkeslivet, i hverdagslivet og i menighetslivet?

I det dobbelte kjærlighetsbudet tar Jesus det for gitt at vi elsker oss selv. Selv det mest selvdestruktive mennesket kretser rundt sin egen eksistens. Vi kan alle oppleve å bli så selvsentrerte at kallet etterhvert kun dreier seg om det å lykkes, om å utvikle og realisere seg selv.

Det er sunt å se seg selv utenfra, vurdere sine gaver og gjøre en ærlig evaluering av sin utrustning. Mange av oss har tatt ulike personlighetstester og nådegavetester.

Teologen Allen Thompson har en påstand om at vi kristne legger for mye vekt på egenskapene våre. Han konkluderer med at man best finner innholdet i sitt kall ved å fokusere på sin egen rolle i møtet med samfunnet. Det handler rett og slett om å se behovene rundt seg og ta tak i disse. Så formes kallet ut fra dette.

• Kalt til å tjene

Misjonskirken Norge har en stor generasjon unge mennesker som nå skal finne sin livsvei og tjeneste. Noen vil kjenne et kall til å tjene som pastorer og misjonærer, men de fleste får et kall til å tjene i et profant yrke.

Min erfaring er at Gud viser oss muligheter i møte med behov i samfunnet. Når vi eksponeres for menneskers behov så vil det prege våre karrierevalg. Og kanskje kan vi som menighet bli flinkere til å synliggjøre lokalsamfunnets og verdens behov, og bidra der det trengs?

Thompson mener vi må se på det som tiltrekker og engasjerer oss og våre muligheter, før vi fokuserer på våre egenskaper. Kallet til å tjene handler om å se behov og utfordringer i samfunnet.

Vi vil alle møte områder i livet der vi er ekstra oppmerksomme og ønsker å hjelpe til. Når man så får muligheten til å bidra, kan man oppdage helt nye egenskaper og ferdigheter ved seg selv.

Vi kan også oppdage et kall til å tjene gjennom å få uventede muligheter og bli betrodd nye arbeidsoppgaver. Ikke sjelden utvikler vi oss gjennom dette, og noen ganger bruker Gud disse mulighetene til å utruste oss til en helt ny tjeneste.

Den mest tradisjonelle vegen til tjeneste går gjennom en bekreftelse av eksisterende egenskaper. Fordi vi var har vært dyktige, så åpner det seg muligheter til å gjøre en jobb. Det er selvsagt ikke noe galt det i å lykkes. Det er  heller ikke noe galt med å utvikle og realisere seg selv. Men den største gleden med å arbeide i Guds rike er ikke å klatre på en karrierestige. Den aller største gleder finner man i å leve i det dobbelte kjærlighetsbudet.

Jeg er overbevist om at vi som kristne er kalt til å møte verden med vår karakter mer enn med våre ferdigheter.

→ Les også: Drives av oppdraget og av fellesskapet