VIKTIG TEMA: Vår søsterkirke, Kongos Evangeliske Kirke, har gått foran og satt det tabu-belagte tema kjønnsbasert vold på agendaen. Prosjektet mot kjønnsbasert vold i kirke og samfunn har siden 2012 skapt bevisstgjøring og prøvd å hjelpe de som er utsatt for vold og overgrep.
Kirken, en stemme mot vold i Kongo
-En gang julte pappa opp mamma. Da sa jeg til ham at han ikke måtte gjøre det. Så slo han meg kraftig også, slik at jeg ikke kunne gå på skolen på mange dager, forteller en ti år gammel gutt. Han går i femteklasse på skolen som Kongos Evangeliske Kirke driver i landsbyen Bacongo i Brazzaville.
Det var mange som rakte opp hendene for å fortelle om hva de hadde sett, hørt eller blitt utsatt for. De fortalte om kjefting, overgrep, juling og beskyldninger om å være forhekset. Det var knapt et barn i klassen som ikke hadde en historie å fortelle.
Kirken går foran
Det eksisterer ikke noe barnevern i Kongo, og det er ingen steder å anmelde slike forhold. Om en likevel forsøker, resulterer det stort sett i at en selv får problemer og ikke blir trodd. Resultatet blir det samme når en forsøker å anmelde kjønnsbasert vold og seksuelle overgrep. Misjonskirken Norge har siden 2012 støttet et prosjekt i regi av vår søsterkirke i Kongo, der ni menigheter setter søkelys på kjønnsbasert vold, både i kirke og samfunn. I kampanjebudskapet er det illustrasjoner på plakater og trykksaker med direkte og utfordrende kommentarer. De blir brukt både på kirkens skoler og i andre aktiviteter i kirken. Sist Viggo Koch var innom regjeringskontoret i Brazzaville, la han merke til at opplysningsplakatene kirken har laget også henger der. Myndighetene bruker kirkens kampanjeplakater for å skape bevisstgjøring, i mangel på eget materiell.
Får oppmerksomhet
I 2018 kom det første store gjennombruddet i Kongos Evangeliske Kirke. Da vedtok kirkens hovedstyre en handlingsplan som omfatter hele kirken. Det ble bestemte at de fra da av skulle sette av ei uke i slutten av november til kamp mot kjønnsbasert vold. Dette gjelder alle menighetene i kirken, gjennom bevisstgjøring, konferanser og gudstjenester med dette fokus. Responsen så langt har vært enorm. Det ble laget reportasjer på TV, og den viktigste avisen i landet dekket saken bredt. Prosjektet har virkelig satt temaet på dagsorden. Noen menigheter har opprettet egne råd som skal ta opp alle saker om kjønnsbasert vold. Det er fremdeles langt igjen, særlig fordi Kongo ikke har et lovverk som beskytter kvinner og barn mot overgrep og vold. Kirken må uansett finne fram til ordninger der ofre blir hørt, og der vold og overgrep får konsekvenser for overgriper. Det skal prosjektet hjelpe dem med.