Åpne ditt hjerte

Åpne ditt hjerte

Vi må ikke bli trette av å gjøre det gode. Hver innsats som lyser opp menneskers hverdag og gir håp for framtiden, holder mørket unna.

Vi kjører opp bratte bakker mellom små hus. Minibussen er fullastet med både folk og varer. Sist jeg var her, nord i Romania, var det varme og sol. Nå er det tungt regnvær og gjørmete. Den gang sang vi med barna om Jesu kjærlighet, på de grønne slettene. Nå holder folk seg klokelig under tak.

Noen barn vinker i det vi kommer opp på åsen der landsbyen ligger. Jeg ser brønnen som misjonen har satt opp så folk kunne få rent vann. De som bor her, flere kilometer fra skole og butikk, er romfolk. Et enkelt liv. Ikke alle aksepterer dem.

En av kontaktene i landsbyen samler folk. Vi besøker noen av hjemmene. En to måneders baby holdes i fanget. Vi deler ut en oppmuntrende matpose til hver av familiene. Noen får litt ekstra fordi familien er stor. Vi må tømme bilen for alt som er kjøpt inn. Gleden i ansiktene er rene julekvelden.

Byen Onesti og landsbyene i regionen opplever nedgang. Fraflyttingen av ressurssterke, etterlater de som strever mest. Industrien har blitt kjøpt opp og flyttet utenlands. Folk har mistet jobbene, og befolkningsstatistikken viser at antall innbyggere er blitt kraftig redusert i løpet av de siste tretti årene, her som i resten av Romania.

På vei til Bucuresti ser jeg utover kilometervis av dyrkbar jord. Det meste av landjorda er tatt av de rike. Det er egentlig nok mat. Nok klær. Skolen er for alle. Arbeidsplasser hvis de delte. Men slik er det ikke. Hver dag dør det om lag 180 flere enn det blir født. I tillegg er det over 70 000 hvert år som flytter utenlands.

I landsbyen Podori utenfor Onesti har mange blitt kristne. Vi kan være med å gi barna muligheter til å forme en god framtid! (Foto: Trond Filberg)

Hjertet mitt er fullt av mennesker jeg har møtt disse dagene i Onesti. Sett inn i øynene til trossøsken. Hørt vitnesbyrd om Jesus som har gitt livshåp. Mennesker som har fått evangeliets glede i hjertene.

Det er urettferdigheten som griper meg. For urett og undertrykkelse kan drive mennesker til stygge gjerninger. Mot seg selv og sine nærmeste. Mot fremmede. Fordi noen er fanget av griskhet, egoisme og maktsyke. Det ser vi i land etter land disse dager.

I Misjonskirken Norge har vi et fellesskap av menigheter med mennesker som vil bidra. I Romania står våre medarbeidere midt i store behov blant Europas fattigste. Arbeidsløshet og fattigdom har fått mange til å gi opp.

En ny generasjon barn og ungdom trenger å få mulighet til å forme en bedre framtid. Dette kan vi ikke sitte stille å se på.

Så jeg oppfordrer til et krafttak for rettferdighet og framtid! Vi må ikke bli trette av å gjøre det gode. Hver innsats som lyser opp menneskers hverdag og gir håp for framtiden, holder mørket unna. Våre hjerter må vi aktivt holde åpent. Vi kan gjøre en forskjell gjennom handling, ikke bare mene noe på avstand.

I løpet av de dramatiske juledagene for tretti år siden forandret alt seg i Romania. Presidenten ble avsatt og henrettet. Grensene ble åpnet for hjelpesendinger og Guds ord. Karl Fredrik Kittilsen og misjonsvennene nølte ikke den julen, men tok straks affære og sendte både mat, klær og bibler – nettopp til Onesti. Det er fortsatt behov som trenger handling. En ny generasjon trenger vår støtte i dag!