JESUS TIL ALLE: Misjonær Cornel Pascu forteller barna om Jesus i landsbyen Cont. Bak ham står speiderkorpsleder Haakon Rønnestad fra Haugesund og Cornels bror, Gabi (Foto: Trond Filberg, 2019).


Jula som forandret Romania

I løpet av juledagene for tretti år siden ble Romanias historie forandret på dramatisk vis. De store politiske endringene åpnet også veien for norsk misjonsinnsats i landet.

Onesti og Skien er vennskapsbyer.

På en bauta ved hovedgata i Onesti står det: 2800 kilometer fra Skien. Telemarksbyen er en av tre vennskapsbyer til Onesti. Ikke så rart med tanke på all hjelpen som har kommet nettopp fra denne byen i Norge.

Karl Fredrik Kittilsen tok initiativ til de aller første hjelpesendingene fra Grenland til Onesti allerede i 1989. I dag er forbindelsene fortsatt sterke til byen der misjonærene Dorthe og Cornel Pascu nå leder menigheten Speranta, Misjonskirken Norges søsterkirke nord i Romania.

Tretti år siden omveltningen

Kontakten til Norge hadde en dramatisk opptakt. Juledagene for tretti år siden, i 1989, endret Romanias historie radikalt. Den sittende presidenten, Nicolae Ceauşescu, fikk folket mot seg i et voldsom opprør. Han forsøkte å flykte, men den 22. desember ble han og kona arrestert. Umiddelbart ble det avsagt en dom om dødsstraff, og 1. juledag i 1989 ble presidenten henrettet.

Det oppstod et politisk vakuum, men først og fremst kom det fram for en hel verden de enorme behovene til en utsultet og fattig befolkning, både på eiendeler, mat – og åndelig føde.

Karl Fredrik Kittilsen foran kulturhuset i Onesti (Foto: Misjonsbladets arkiv)

Karl Fredrik startet hjelpesendinger

En av dem som så de dramatiske nyhetene på TV var pastoren i Bøle misjonsmenighet, Karl Fredrik Kittilsen. Han kunne ikke sitte stille å se nøden og tok straks affære.

Allerede nyttårshelgen hadde han mobilisert tre vogntog med mat og klær som ble kjørt til Romania. I februar 1990 kjørte 16 nye vogntog sørover, det sammen gjorde fem studenter fra Ansgarskolen, i egen minibuss.

Ansgar-teamet besøkte Onesti våren 1990.

– En utrolig sterk opplevelse å møte fattigdommen, og ikke minst å treffe så mange åndelige søkende rumenere, sa studentgruppa den gang, som bestod av Øyvind Haraldseid, Jarle Råmunddal, Vibeke Tunold, Turid S. Storøy og John Lorentzen.

Den norske bilkolonnen vakte stor oppsikt i et land som i stor grad hadde vært isolert fra Vesten i rundt 40 år. Behovene var store og lokale ledere fra myndighetene og sykehuset tok varmt imot det norske besøket. Ikke minst var de glade for sykehusutstyr, men like mye betydde besøket og biblene som ble gitt.

Onesti var da en av Europas mest forurensede byer, med et belte av tungindustri. Sykehuset i byen hadde dessuten registrert høy andel lungekreft, som kan ha hatt sammenheng med Tjernobyl-ulykken i 1986.

I påsken 1990 organiserte Kittilsen enda en ny hjelpesending, og denne gangen ble det også arrangert evangeliske møter i Onesti. Kulturhuset ble et sted for møter.

Pionérfamilien Pascu

En person i Romania som organiserte og sørget for transport fra landsbyene til møtene, var Stefan Pascu fra Albele, nord for Onesti. Ved en anledning hilste Karl Fredrik og Stefan på hverandre, men de holdt ikke kontakten videre. Da Karl Fredrik og tolken hans en tid senere gikk på en av gatene i Onesti, snakket de sammen om å besøke Albele. Dette overhørte en ung mann som presenterte seg som Gabi Pascu, sønn av Stefan, og bror til Cornel, som nå er pastor i Onesti. På den måten kom Karl Fredrik til Albele og ble kjent med familien Pascu.

En dag i 1992 kom Stefan til sin sønn Cornel og sa med tårer i øynene: Jeg har noe på hjertet som jeg gjerne vil dele med deg. Tiden er kort, og Jesus kommer snart. Gud har en plan med ditt liv, Cornel. Han ønsker å bruke deg til sin ære.

Ordene rørte sønnens hjerte, og Cornel visste ikke at dette var de siste ordene han fikk høre fra sin far. Tidlig neste morgen dør Stefan i en trafikkulykke. Cornel tok imot kallet fra Gud, og stilte seg til disposisjon for tjeneste i menigheten. Mange mennesker kom til møtene, og hver uke ble mennesker frelst!

– Kallet Gud har gitt meg er å tjene det rumenske folket og føre videre det arbeidet mine foreldre og besteforeldre begynte. Det har jeg alltid i mitt hjerte, forteller Cornel.

Cornel, Sara, Jonathan og Dorthe Pascu.

Koristen fra Aalborg

I 1996 reiste ungdomskoret High Praise fra Bethaniakirken i Aalborg, på tur til Onesti. John Nielsen var leder fra Danmark og Cornel organiserte konserter i Onesti. Med i koret var også Dorthe og det var kjærlighet ved første øyekast. Året etter drar Cornel til Danmark, får seg jobb og lærer seg dansk. I 1998 gifter de seg.

Cornel brenner for misjon i sitt hjemland og de neste årene får han flere med seg fra Danmark på misjonsturer til Romania. Det blir flere kortvarige reiser for evangelisering og hjelpesendinger. I 2002 sendes Dorthe og Cornel på en tre måneders misjonsreise til Romania, hvor de opplever at deres misjonskall blir bekreftet.

Etter hvert får de i oppdrag av Det Danske Missionsforbund å følge opp det nye misjonsfeltet, og i mars 2006 reiser Dorthe og Cornel til Romania sammen med sine to barn, Sara og Jonathan.

Ny kontakt til Norge

Familien bosatte seg i Onesti og dette ble utgangspunktet for misjonsarbeidet. I starten hadde de ansvar for oppfølging av menigheter i Levezi, Sanduleni, Albele og Onesti, men etter hvert ble det mest fokus på menigheten i Onesti og innsatsen blant barna. Ut fra dette vokste også kontakten med flere landsbyer i regionen.

Det Danske Missionsforbund (DDM) tok kontakt med Misjonskirken Norge. Fra 2011 har Misjonskirken Norge hatt et nært samarbeid med danskene om å støtte misjonen i Onesti og den dansk-rumenske familien Pascu.

Nylig flyttet menigheten Speranta (betyr: «håp»), som Pascu leder, inn i nye lokaler i hovedgaten Bulevardul Oituz i Onesti. Både broren Gabi og Cornels mor, Elena, er aktiv med i menigheten og er gode medarbeidere.

Alin og Dorica med deres tre barn, leder menigheten i Podori. (Foto: Trond Filberg)

Landsbyen forandret

I landsbyen Podori opplevde de vekkelse, som har ført til at om lag halvparten av dem er kristne i dag. Det begynte med at Cornel bad til frelse med en ung mann som heter Alin i en gudstjeneste i byen Levezi. Alins kone, Dorica, er født og oppvokst i Poduri. Hun spurte om noen kunne hjelpe dem der og danskene bisto.

Snart var også norske misjonsmenigheter med i støtten til landsbyen. Blant annet sponset misjonsvennene i Norge i 2015 en teltlignende bygning med plass til hundre personer. Der har de fremdeles møter og samlinger for barna, selv om teltduken nå er delvis ødelagt etter harde vintre. Alin og Dorica leder i dag forsamlingen i Podori.

Menigheten i Podori.

Satser på arbeid blant barna

Arbeidet med barneklubbene startet i 2012 ved at Dorthe samlet sine egne to barn og deres kusine. Snart fulgte også noen nabobarn med og så begynte de med samlinger på ukedager i menighetslokalet.

– Jeg synes fra starten av at det var viktig at barna fikk høre om Jesus så de selv kunne forstå undervisningen, forteller Dorthe. Hun har vært med å starte barneklubber i flere av landsbyene rundt, som nå har lokale ledere.

Foruten barneklubber i Onesti og Podori, er det barneklubber i Albele, Sanduleni og Tulcea. I tillegg er det ønskelig å starte barnearbeid både i Cont og i Balaneasa.

Av Trond Filberg

Link til giverside

Vil du være med å gi en gave til barna i Onesti?

© 2017 Misjonskirken Norge
Designet & utviklet av Innovativ Design

X