Kom litt nærmere..
Skal den lille gutten der frelse jorda?
Kom litt nærmere.. Treng deg forsiktig frem mellom gjeterne. Knel ned sammen med de vise menn – stjernetyderne. Se litt på ansiktene til menneskene som er samlet. Enorm glede og forventning… er det noe mer? Gjeterne har for kort tid siden fått et møte med mektige engler. En miks av overveldende glede og samtidig ærefrykt. Og så var det stjernetyderne da. De fant frem til dette de hadde gransket i så lang tid. Men hva nå? Er det en usikkerhet der fordi dette barnet ikke er født i deres land? Kom litt nærmere…
Se Maria og Josefs ansikter. Hvilke følelser skjuler seg i blikkene? Vend blikket ned i krybben – matfatet til dyrene. Blant høy og halm ligger Han. Han de sier er frelserkongen, ikke bare for Israel, men for hele jorden. Be Maria og Josef om lov til å løfte han opp. Pass på nakken. Nyfødte er skjøre.. kom litt nærmere.. kjenn litt på den silkemyke huden i panna og de gode kinnene. Hør skrikene som sier at babyen vil til moren sin og få melk. Skriket etter å få lov til å komme tilbake inn i den varme, tette og trygge opplevelsen av å være inne i mors mage. Som med alle nyfødte du har holdt til nå kommer det frem en tåre. Så perfekt..
Samtidig sniker en annen tanke inn. Er dette alt? Du ser det er noen flotte gaver der på bakken, men.. det lukter da veldig lite himmel og veldig mye fødestue og stall her? Og skal den fattigjenta der aksle et slikt ansvar? Har de i det hele tatt nok til mat på bordet? Skal den lille gutten der frelse jorda?
Tida går. 33 år. Han er voksen nå. Flaks han overlevde egentlig. Flyktning i Egypt og kongen ville drepe han. Og så alle bakteriene i den stallen da. Skumle greier for en nyfødt. Nå står du i en folkemengde og det er lynsjestemning. Noen skal tas! Det ligner litt på den gang fariseerne og de skriftlærde kastet ei kvinne ned foran Jesus, ei kvinne som var grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. «Stein henne», skrek folk. Nå er det samme stemninga, men denne ganga er det Jesus selv det gjelder. Kom litt nærmere…
Du ser Pilatus toger ut i stor stas. Han ser forvirra ut, ja stressa! Et menneske blir ført frem. Kom litt nærmere… Smerten i ansiktet er ubeskrivelig. Et innestengt skrik etter å få lov til å komme tilbake inn i den varme, tette og trygge opplevelsen av å være inne i mors mage. «Se det mennesket!» roper Pilatus. Igjen sniker tanken inn fra stallen for 33år siden. Er dette alt? Det lukter veldig lite himmel her, og veldig mye hat og svakhet. Skal han der redde verden? Frelse meg? Kom litt nærmere…
En krybbe var vuggen
(norsk oversettelse Eyvind Skeie/Agnes Landmark).
En krybbe var vuggen som ventet ham her,
det lille barn Jesus, vår Frelser så kjær.
Men stjernene lyste helt inn der han lå,
det lille barn Jesus, på leiet av strå.
Så enkelt og stille kom Gud til vår jord.
Så høyt er jeg elsket av Jesus, min bror.
Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik,
men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik.
Fra krybben til korset gikk veien for deg,
slik åpnet du porten til himlen for meg.
Velsign oss,vær med oss, gi lys på vår vei,
så alle kan samles i himlen hos deg!
