En tid for å dele håpet

TID FOR HÅP: Gud sendte sin Sønn til vår verden for å dø i vårt sted og vise oss Guds evige kjærlighet. Det er vårt håp, og det håpet forkynner vi også i denne tiden, sier Øyvind Haraldseid, generalsekretær i Misjonskirken Norge. Nå har han flyttet arbeidsplassen sin fra Christian Krohgsgate i Oslo til hjemmekontoret.

En tid for å dele håpet

Hvor er vårt fokus etter to uker med unntakssituasjon, mens kirkebygg og møterom er stengt? Generalsekretær Øyvind Haraldseid utfordrer oss til å holde fram håpet, i omsorg og bønn.

For om lag to uker siden forstod misjonsmenighetene alvoret av koronautbruddet. De fikk myndighetenes pålegg og klare anbefalinger fra generalsekretæren om å avlyse alle felles aktiviteter i kirkebyggene. Konfirmantreiser og store arrangementer måtte brått stoppes. Årsmøter ble avlyst, og ansattes arbeidssituasjon dukket fort opp på agendaen.

Les også: Temaside for koronasituasjonen, om tiltak og arrangementer.

– I denne første fasen var det vært viktig for oss å veilede og støtte menighetene på de valg og utfordringene de har blitt kastet ut i, sier generalsekretær Øyvind Haraldseid. Fra administrasjonen er det sendt ut veiledning om permisjonsregler, sykefravær, krisestab og alternative muligheter for å gjennomføre menighetsmøter.

Samarbeid er viktig nå 

Han tenker det er viktig at vi nå bidrar i den nasjonale dugnaden og støtter opp om fellesskapene vi har i denne utfordrende tiden.

– Hele veien har det vært sentralt for oss å oppmuntre til bønn og omtanke. Ikke bare for egne kirker og eget land, men også for den verdensvide kirke og hele verden. Videre er det viktig for oss nå å stå i en personlig og tett relasjon med ansatte og ledere i menighetene og i samarbeidskirkene i andre land, sier han og synes vi har en god kultur for å spille hverandre gode. Det høster vi velsignelsen av nå.

Be for folk i alle land 

– I Misjonskirken Norge erkjenner vi at hele verden befinner seg i en unntakstilstand. Noe slikt har vi aldri opplevde før. Det er en situasjon som kaller oss til forbønn for mennesker og land.

– Vi får meldinger og hilsninger fra våre samarbeidskirker og kontaktpersoner. Ikke alle steder har pandemien slått fullt ut enda, men det er spenninger og uro. I Hong Kong har de helt siden januar opplevd å leve avstengt, og de er fortsatt preget av et lukket samfunn. Colombia har nå fått portforbud i større byer, og i Afrika har vi enda ikke sett hvordan pandemien rammer. Søsterkirkenes mulighet til å hjelpe mennesker i egne menigheter variere mye fra Hong Kong og Romania til Colombia og Kongo.

Derfor må vi ikke bli oss selv nok, og i stedet lytte til hva våre søsterkirker har av behov.

-Våre søsterkirker opplever det samme som oss på mange vis. Utfordringen er at samfunnet rundt dem på langt nær har samme mulighet å stille opp. Inntekter forsvinner uten noe sikkerhetsnett fra myndighetene, og helsehjelpen er både sårbar og eksklusiv. Da blir situasjonen langt mer dramatisk og kritisk.

Dette gir oss et speilbilde av vår norske rikdom og viser oss hvor ufattelig privilegerte vi er i eget land. Derfor må vi ikke bli oss selv nok, og i stedet lytte til hva våre søsterkirker har av behov.

Bønn for Norge

Jesus er verdens lys (Joh. 8, 12), er teksten Øyvind innleder med, og tar oss med i bønn for land og folk. Filmen ble  vist søndag 22. mars på nasjonal bønnedag, «Kirkene sammen», arrangert på internett av Norges Kristne Råd. Se filmen – klikk her eller på bildet.

Være kirke uten tak

– I denne situasjonen har vi alle mistet våre gudshus for en periode. Men Guds menighet blir aldri hjemløs. Det har de siste dagene vist oss. Bare i løpet av ei uke har vi bygget mange digitale kirker på nett, og de kirkerommene har verken vegger eller tak. Det er åpne kirker som samler utrolig mange mennesker.

Som vekkelsesbevegelse har jo alltid målet vært å nå lenger ut og snakke med «mannen i gata». Nå treffer vi hele familien hjemme i sin egen sofa. Hvordan bruker vi den muligheten?

Spørsmålene framover blir hvordan vi benytter de nye møtestedene, og hva vi fyller dem med. Her tenker jeg vi kan høste erfaringer som vil forme oss som kirke i årene som kommer.

Noe er uforanderlig

Vi er opptatt av alle de ytre forutsetninger som endrer seg hele tiden nå, men våre indre forutsetningene er ikke endret. Jeg tenker da på vår relasjon med Gud. Den er den samme! Vårt behov for å søke Gud, motta hans nåde, kraft og visdom er den samme. Hans kjærlighet til oss som sine barn, er uforanderlig og evig.

Guds kjærlighet til oss som sine barn, er uforanderlig og evig.

Øyvind synes det er sterkt å se hvordan kirkene samarbeider i denne tiden.

– For meg var det rikt å få være med på en tverrkirkelig bønnedag sist søndag, 22. mars. Da stod Misjonskirken Norge sammen med alle kirkene som er omfattet av Norges Kristne Råd i bønn for denne alvorlige situasjonen vi opplever. Kirkene trenger hverandre, og verden trenger Guds menighet i verden!

Forkynne håpet 

– Vi ser fram til at denne situasjonen skal passere så vi kommer tilbake til normale dager. Samtidig er vårt primære håp som kirke, alltid et håp til Gud. Han som sendte sin Sønn til vår verden for å dø i vårt sted og vise oss Guds evige kjærlighet. Det er vårt håp, og det håpet forkynner vi også i denne tiden. Det er nyheten vi bringer og ønsker skal slå dype røtter i stadig nye menneskehjerter.

Øyvind oppfordrer oss alle, enten man bor alene eller er i en familie, om å bruke denne tiden til å lese Bibelen, gjerne sammen. Reflekter over bibeltekstene og be. I en så annerledes tid vil kanskje også Bibelens tekster tale annerledes og gi oss nye oppdagelser?

– For en enestående mulighet dette er for den enkelte, for familier og for oss som Guds menighet, sier han og utfordrer oss til også å vise omsorg overfor mennesker som bor i vår nærhet og ta en telefonsamtale til dem vi kjenner.

Av Trond Filberg