Ny lov om trossamfunn vedtatt

STORTINGET: – Med forskjellig ideologisk utgangspunkt er det også tydelig at man har ulikt syn på i hvor stor grad det er i orden at staten skal kunne stille krav til trossamfunnene, og hvor omfattende rapportering de skal kunne pålegges, sa Jorunn G. Lossius fra talerstolen under debatten for den nye loven om tros- og livssynssamfunn. (Foto: skjermdump av Stortingets videoreferat 14. april)

Loven vedtatt for trossamfunn

I forrige uke ble den nye loven for tros- og livssynssamfunn vedtatt i Stortinget. Det skjedde ikke uten debatt og med tjuetalls endringsforslag fra opposisjonen. Om lag 200 trossamfunn står i fare for å miste offentlig støtte fra neste år.

Tirsdag 14. april var loven oppe til første gangs behandling i Stortinget. Da ble endringsforslagene og debatten gjennomført. Fredag 17. april ble loven behandlet for annen gang og endelig vedtatt i Stortinget, før den sendes Kongen. Loven skal tre kraft fra 1. januar 2021.

Anerkjenner troens betydning 

– Vi er veldig begeistra for nå å ha vedtatt ny tros- og livssynslov, sier Jorunn Gleditsch Lossius til Misjonsbladet. Hun representerer Kristelig Folkeparti og var saksordfører for familie- og kulturkomitéen som la fram innstillingen.

Lossius understreker at loven ikke legger opp til et livssynsnøytralt, men et livssynsåpent samfunn, med rom for tro og uttrykk for tro i det offentlige rom.

– Dette er en lov som anerkjenner troens betydning for enkeltindividet og som en samfunnsbyggende kraft, med alt de bidrar med av viktig arbeide. Det har vært viktig for oss å ivareta trossamfunnenes selvstendighet, deres rett til å styre seg selv og velge sine ledere. Vi er også glade for at det siste arbeidet med å skille stat og kirke er i mål, og at Den norske kirke nå får sin selvstendighet gjennom en egen rammelov, fri i fra overstyring fra Stortinget, forklarer saksordføreren.

Hun synes debatten i Stortinget var god, og at det var en bred politisk enighet om det aller meste i loven.

– Man merker jo tydelig de ideologiske skillelinjene i synet på hvor mye man skal kontrollere og regulere trossamfunnene. Venstresiden legger opp til en overstyring som vi i KrF ikke ønsker. Det er viktig å forstå at tros- og livssynssamfunnene er frivillige organisasjoner med sin autonomi og egenart. De er et mål i seg selv, ikke et middel til å oppnå politiske mål.

Ulikt syn på kontrollkravene

I debatten på Stortinget bemerket Lossius i sin sluttreplikk, at alle partiene er opptatt av dialog mellom tros- og livssynssamfunn og stat, men at det er ulikt syn på hva dialog er.

– Med forskjellig ideologisk utgangspunkt er det også tydelig at man har ulikt syn på i hvor stor grad det er i orden at staten skal kunne stille krav til trossamfunnene, og hvor omfattende rapportering de skal kunne pålegges, sa Lossius fra talerstolen.

Til Misjonsbladet sier hun at dialogen mellom stat og trossamfunn er en verdi vi må hegne om.

– Legger vi opp til for mye rapportering eller overstyring med krav til samfunnskontrakter og kjønnsrepresentasjon, risikerer vi at flere trossamfunn velger å avstå fra å motta statsstøtte og heller trekker seg vekk. Da vil vi miste denne gode dialogen.

Jeg tenker at det er viktig at vi som politikere anerkjenner trossamfunnene for hva de betyr for samfunnet og enkeltpersoner, at vi ikke mistenkeliggjør, men heller viser tillit. Samtidig er det viktig at trossamfunnene på sin side gjør sitt for å bidra til åpenhet og god dialog, sier Lossius til Misjonsbladet.

Dag Nygård (Foto: Anne Sender, STL)

– Det er ikke ventet at endringen i finansieringen vil få nevneverdige utslag. En opplagt fordel ved at kommunetilskuddet inngår i statstilskuddet, er at hele tilskuddet kommer til utbetaling i en omgang så snart medlemslistekontrollen er gjennomført, skriver Dag Nygård (bildet) til Misjonsbladet. Han er spesialrådgiver i Norges Kristne Råd og fulgte behandlingen i Stortinget fra galleriet.

Antallskravet redusert

– KrF er svært fornøyde med å ha sikret at antallskravet for å motta statsstøtte ikke skal være høyere enn 50 medlemmer. Dersom Arbeiderpartiet hadde fått flertall for sitt antallskrav på 500 medlemmer, så ville hele tre fjerdedeler, over 600 trossamfunn, mistet statsstøtten eller blitt tvunget sammen i unaturlige sammenslutninger. Det hadde vært alvorlig, kommenterer Lossius.

Hun er også fornøyd med at barn skal regnes med som tellende medlemmer i trossamfunnene, og begrunner dette som en viktig anerkjennelse av barns tro som likeverdig til voksnes tro.

I dagens lovgiving er det ingen nedre grense for antall medlemmer for at et trossamfunn kan registrere seg og motta tilskudd. Med den nye loven innføres en antallsgrense på minst 50 personer. Dette ble redusert fra 500 i det opprinnelige forslaget og er en av tingene det ikke er politisk enighet om.

Men 200 trossamfunn mister støtte

Norges Kristne Råd (NKR) fremhevet i sitt høringsnotat at dette likevel betyr at over 200 trossamfunn nå vil miste rett til registrering og tilskudd.

– Nitti prosent av disse er kristne menigheter, og den altoverveiende del av denne gruppen er igjen pinsemenigheter. Mange av disse har vært til stede i tettsteder og små bygdesamfunn i Norge i nærmere 100 år, sier generalsekretær i Norges Kristne Råd, Erhard Hermansen, i en pressemelding.

Samtidig er NKR generelt tilfreds med at deres innspill i lovarbeidet er lyttet til.

– NKR konstaterer at våre forslag til merknader, var tatt inn i flertallsmerknader i komitéen. Dette var merknader som vil få betydning for mindre trossamfunn som slår seg sammen for å oppnå minstekravet til antall og en nedre grense for revisjonsplikt, sier Hermansen til Kristelig Pressekontor.

Mange endringsforslag

I debatten 14. april ble det fremmet hele 22 endringsforslag. Dette var fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet (FrP). I sju av forslagene var det så jevnt ved votering at det kun skilte 1, 3 eller 7 stemmer mellom for og mot, av de 86 representantene som stemte ved behandlingen.

FrP fremmet forslag om at Stortinget ber regjeringen foreslå en modell hvor tros- og livssynssamfunn ikke får offentlig støtte i det hele tatt. Ved voteringen falt dette forslaget mot 14 stemmer. Ved votering av loven i sin helhet ble den vedtatt enstemmig. Ved andre gangs behandling i Stortinget fredag 17. april, ble loven bifalt uten noen anmerkninger, og oversendes Kongen for sanksjonering.

Av Trond Filberg (Misjonsbladet) og Ingunn Marie Ruud (KPK)

Det var 86 representanter i Stortinget da debatten og voteringen foregikk om den nye loven for tros- og livssynssamfunn, den 14. april. Loven vil erstatte dagens lover om Den norske kirke og andre trossamfunn. (Foto: skjermdump fra Stortinget videoopptak den 14. april)