– Mange av motorene i våre «kirkeskip» er slått av

VIKTIG FELLESSKAP: Når menighetsrådgiverne ikke får besøke menighetene «sine» fysisk i denne tiden, så er det hyggelig å treffes på digitale plattformer. Her er menighetsrådgivere Kjell Birkeland og Anne Margrethe Mandt-Anfindsen i hyggelig digitalt passiar med ansatte i misjonskirkene i Porsgrunn, Gjerpen, Notodden/Kongsberg, Tønsberg og på Herøya.

Kirkeskip med avslåtte motorer

Skjermene er blitt en viktig måte å møtes på i denne annerledestiden. Det byr på både nye utfordringer og nye muligheter for menighetene.

– Generelt sett synes jeg at det har vært vanskelig å holde fokus i en så urolig og usikker periode. Likevel har vi prøvd å få til gode gudstjenester på nett. Det har kostet mye tid og ressurser, forteller pastor i Haugesund misjonskirke, Fredrik Tybakken.

Digital kirke

Fredrik Tybakken underviser på nettgudstjeneste fra Haugesund misjonskirke.

Mange av våre pastorer, ansatte og ledere har hatt bratt læringskurve de siste månedene, og har måttet tenke helt nytt om hvordan de kan betjene menigheten og lokalsamfunnet, selv med sosial distansering. Maria Morfjord i Farsund misjonskirke forteller om noen av utfordringene og de nye mulighetene som har åpnet seg, de siste månedene.

– Det vanskeligste for meg personlig har vært å hoppe inn på den digitale flaten. Det har vært mye å lære rent teknisk, hvor jeg også innehar en solid dose læringsmotstand. Både det å formidle gjennom et kamera ift fysiske ansikter, og ikke minst å sitte  og redigere et filmopptak av seg selv… Samtidig har flere av våre vekstgrupper (smågrupper) hatt en kjempegod oppblomstring! Mange har vært oftere sammen enn til vanlig, for eksempel via video, på gå-turer og i sine Facebook-grupper. Det er et gledelig gjennombrudd for oss, deler Farsund-pastoren.

Menighetsrådgiver Anne Margrethe er stolt over hvordan pastorene og menighetene har taklet den store omstillingen de har måttet gjort de siste månedene.

Autopiloten satt ut av spill

– Det vi erfarer nå er at mange av motorene i våre «kirkeskip» er slått av. Vi kan ikke drive vår virksomhet på samme måte som før. Kanskje er også autopiloten satt ut av spill. Da gjelder det å heise seil og la Guds ånd lede og drive oss på en ny måte, forteller Anne Margrethe Mandt-Anfindsen, menighetsrådgiver i Misjonskirken Norge. Også hun har opplevd at arbeidshverdagen nå er snudd opp ned, fra omfattende reisevirksomhet – til kun hjemmekontor og hyppige nettmøter.

– Selv om noen kunne kjenne på hjelpeløshet og usikkerhet i starten, har det vært en enorm vilje til å gjøre jobben på nye måter. Bønnearbeid er løftet. Cellegrupper er organisert. Opplegg utendørs er skapt.Mange ganger har vi disse ukene sittet i digitale møterom med flere pastorer, som forteller om sin nye hverdag. Jeg blir alltid stolt, beveget og glad! forteller menighetsrådgiveren begeistret.

Flere pastorer melder om at nettopp smågruppene, bibellesningen og bønnearbeidet har fått en løft i denne perioden.

– Mange har uttrykt at de sjeldent har lest så mye i Bibelen, som i den første Corona-tiden frem til over påske, deler Grete Jarlestatter Vangsnes begeistret. Hun er pastor i Bodø misjonskirke, og har opplevd at de i stor grad har klart å skape et sterkt fellesskap på de digitale flatene i denne tiden, både med barn og voksne. Samtidig ser hun at det er mennesker som ikke har hatt en god opplevelse av dette.

– De som ikke takler det digitale, de har blitt mer utenfor fellesskapet. Det er også tungt å se hvordan kristne ble grepet av frykten, i stedet for å mobilisere og søke Guds ledelse for å nå ut til mennesker, slik mulighetene tross alt er via telefon, å gå en tur sammen og digitale løsninger, utfordrer Grete.

Maria Morfjord i samtale med ei dame fra menighetene, som deler sitt vitnesbyrd på en av Farsund misjonskirkes nettgudstjenester.

Vanskelig å navigere

De ansatte i menighetene har og måttet forholde seg til forventinger, både fra seg selv og andre, om hva man skal levere i denne tiden. Det tar tid å produsere digitalt innhold, spesielt når alt skal læres underveis, samtidig som mange har små og store barn som har vært hjemme på dagtid. Det har ikke minst vært vanskelig å navigere i dette nye farvannet. Hva skal vi bruke tiden på? Hva skjer egentlig til høsten? Hva blir menighetenes muligheter fremover?

– Noe av det vanskelige har jo også vært at ingen kunne planlegge dette på forhånd, og vi var kanskje en smule naive med tanke på hvor lang tid det ville ta. Dermed ble det mye «ad-hoc» over litt for lang tid, forteller Maria Morfjord.

Også Fredrik Tybakken deler ambivalensen rundt det å bruke mulighetene den nye situasjonen har gitt menighetene, og samtidig skulle disponere krefter, tidsbruk og planlegge fremover.

– Selv om Norge gradvis åpner opp nå er vi ikke ferdige med viruset. Den store usikkerheten truer på en måte fremtidsblikket. Vi presses til å leve i nuet og ta en dag av gangen. Det er godt og krevende på samme tid. Gleden i alt dette har vært å se alle familiene få mer tid sammen. Tiden får vise hva vi har lært. Jeg tror det kommer mye godt ut av dette, avslutter Haugesund-pastoren optimistisk.

Av Rachel E. Olsen