Å gå på slakk line
For oss kristne er det å løfte blikket og feste det på et punkt lenger fremme en øvelse vi stadig må tilbake til.
Skal man lære å gå på line, så er det noen «basics» man må begynne med. Som å løfte blikket og feste det på et punkt langt fremme. Om man fokuserer på lina, eller rota på bakken (som er faretruende nær), så er det kort vei ned. For oss kristne er det å løfte blikket og feste det på et punkt lenger fremme en øvelse vi stadig må tilbake til. Forfatteren av Hebreerbrevet skriver: «Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.» Vi er fremdeles i dette løpet, selv om koronaviruset har rammet oss.
Hebreerbrevet oppmuntrer oss til å ikke feste blikket på omstendighetene, men på Ham som er troens opphavsmann og fullender. Peter fikk erfare dette da han på Jesu befaling gikk ut på sjøen i frådende bølger. Så lenge blikket var festet på Jesus klarte Peter det umulige. Da han begynte å se på bølgene og på seg selv, så begynte han å synke.
Er det noe våre barn, unge og hjem trenger i dag, så er det hjelp til å løfte blikket på Jesus. En bit av dette er å etablere noen pulsslag for troen i hjemmet. Viggo Klausen har på kort tid gjort klar 70-80 filmsnutter til hjelp for det å feste blikket på Jesus hjemme. Så innebærer det mer enn å ha Jesus-fokus hjemme. Jeg snakka her om dagen med en pastor som allerede har vært og ringt på hos alle i menigheten, for en liten oppmuntring og en god prat. Vi kan fremdeles snakke med folk, selv om de ikke er i kirkesalen. Å være kirke nå må være noe mer enn å samles om en skjerm hver søndag formiddag. Troen må få utløp i handling.
Jeg var en som levde livet uten blikket festet på Jesus. Det var tidvis et fint liv, men særlig når ting butta i mot, så lå det en tomhet der under overflaten. Jeg tror mange i våre nabolag kjenner på denne lengselen etter noe mer. Hva er meningen når man er permittert og jobben var livet? Det beste vi kan gi, er å la dem få øye på Jesus. Det er et fast anker for oss uansett omstendigheter.
Og om ikke du heller har lært deg å gå på line, så er kanskje tida nå. Bare husk blikket!
Blogginnlegg av Svein Aksel G. Nakkestad, daglig leder Misjonskirken UNG
