Dugnad: Hold kirkene åpne!
Uten trygge ledere som ukentlig pekte på Jesus og viste omsorg, så gled ungdom bort fra Jesus.
Blogg av Svein Aksel G. Nakkestad, daglig leder i Misjonskirken UNG
Siden 12. mars har vi alle vært med på en felles dugnad, for å bekjempe og holde nede et virus. Denne dugnaden kommer med en smertefull bakside. Felles for nær alle lokale arbeidere og frivillige jeg snakker med er at de begynner å bli rimelig fed up av smitteverntiltak. Det koster mye mer krefter å arrangere noe, som likevel ikke blir like bra som før Covid-19.
Følelsen kan være demotiverende og vanskelig. I denne situasjonen har jeg et viktig budskap å få ut: Vær med på dugnaden med å holde kirkene åpne! Vi vet at menighetene gjør et ufattelig viktig arbeid, men i denne tida blir dette forsterket mange hakk.
Like etter sommeren hørte jeg statistikk fra både Norge og Sverige fra Kirkens SOS og en lignende tjeneste i Sverige. Begge steder var det en nær dobling av de vanskeligste samtalene i sommer, sammenlignet med sommeren før. Samtaler der det er snakk om alvorlig psykisk lidelse og fare for selvmord. Det altså bare få måneder etter lockdown 12. mars.
Jeg snakket med en ungdomsarbeider som etter lockdown opplevde at ungdommer i ungdomsarbeidet hadde begynt å banne igjen. Nå er det ikke verdens undergang at en ungdom banner, men det er et tegn på en glidning bort fra Jesus.
Uten trygge ledere som ukentlig pekte på Jesus og viste omsorg, så gled ungdom bort fra Jesus. Foreldre er veldig viktige i disippelgjøringen, men langt fra alle ungdommer som er med i misjonskirkene våre kommer fra kristne hjem. De trenger et annet åndelig hjem.
Vurderinger rundt smittevern og alle tiltak som må til, er krevende. Og på toppen av det hele ligger en stadig trussel om at et lite hopp i lokal smitte kan gjøre at et arrangement som en dag ser bra ut, ikke får godkjenning dagen etterpå. Mange av oss har lagt ned dager med arbeid som endte i en avlysning. Det koster.
De av oss som jobber med barn og unge, ansatte eller frivillig, står i førstelinjen. Gi en (billedlig talt) klapp på skulderen til ansatte og frivillige i barne- og ungdomsarbeidet, så ofte du bare klarer. Ta på den gule vesten og spør om du kan hjelpe. Og la oss sammen brette opp ermene for å gjøre en utrolig viktig dugnad: Holde kirkene åpne.
Det går på tro og helse løs å holde stengt. Vi skal ta den andre dugnaden på stort alvor, men så langt det er forsvarlig så bør vi strekke oss langt for å holde åpent.
Jeg heier på dere!
Her kan du lese om gjeldende regler for smittevern i barne- og ungdomsarbeidet – klikk her.
