Å være noen for de få

Blogg av Linda Andernach Johannesen

Linda er Levende tro-konsulent i Misjonskirken UNG, og har skrevet boka «Hver tid teller».

Å være noen for de få

Stopp opp bittelitt! Ta en liten titt over skuldra og se deg tilbake i et par øyeblikk. Hvem ser du der som har hatt betydning for hvem du er i dag? Hvem har hatt innvirkning på hva du tror, hva du tenker om deg selv og om verden rundt deg?

For de aller fleste av oss er det foreldre som har hatt den største innvirkningen. De har som regel vært der lengst. Men det er ikke sikkert det er dem vi først tenker på likevel; de har liksom bare vært der. Kanskje er det heller en kamerat som stikker seg fram? Eller en lærer? For mange kan det også være en trener eller leder som har sagt noen avgjørende ord, eller vært der når man har trengt noen som så.

Kort og godt!

På hvilken måte har de betydd noe for deg? Sa de noe? Gjorde de noe spesielt? Brukte de noe av tiden sin på deg? Selv har jeg særlig en dame i tankene når jeg ser tilbake. Hun gjorde ikke så veldig mye, egentlig. Hun hun var leder på junioren en periode, men det er ikke det som sitter igjen. Det som har festet seg litt mer, er at hun inviterte meg hjem på noen prater da jeg som ung student var hjemom på snarvisitter. Det som imidlertid har festet seg aller mest, er noe som kan ha tatt henne fem minutter! Men det er dét jeg husker.

Hun inviterte meg hjem på noen prater da jeg som ung student var hjemom på snarvisitter.

Den gangen jeg flyttet til Amsterdam for å ta en disippeltreningsskole, hadde hun sendt meg et kort. Hun hadde tydeligvis sendt det i god tid før jeg dro, for da jeg ankom skolen, lå kortet og ventet på meg! Dét gjorde inntrykk! Hun ønsket meg lykke til og Guds velsignelse, og sa at hun ba for meg. Tenk at hun husket på meg! Jeg kan ennå kjenne følelsen jeg kjente på da jeg satt på senga mi og leste den lille hilsenen.

Hvem kommer etter deg

Stopp opp en gang til. Ikke se bakover denne gangen, men ta en titt til siden. Hvem er det som er i ditt nærmiljø, i din nærhet, i din menighet, som du kan bety det lille ekstra for? Hvem er det du kan invitere hjem på noen prater? Hvem kan du se litt mer? Hvem kan du sende et kort – gjerne i overført betydning! For dette handler ikke om verken kort eller besøk; dette handler om å ha et hjerte for dem som kommer etter, og å se dem på en måte som fester seg. Her kan vi alle ha noe å komme med, på ulike måter, noen mer enn andre!

En glede!

Jeg tror mange av oss kan bidra når det kommer til det å bruke litt tid på å være sammen med noen som kommer etter oss. Selv er jeg så heldig at jeg får være sammen med en gruppe unge jenter annenhver uke. Du verden, som de kan skravle! Og som de kan undre seg over de rareste ting! Og det får jeg lov til å være en del av, som deres smågruppeleder.

Det er ikke alltid jeg følger dem i tankegangen, men det er helt greit. Det viktigste er at vi er sammen, og at jeg sammen med dem kan utforske noe av det Gud er, hva livet er, hva Jesus kan bety inn i det livet. Tenk om jeg på den måten kan få være med på å vise andre litt av hvem han er?

Gjøre for noen få …

Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre det med alle barna og ungdommene i min nærhet. Det sier seg selv at det ikke er mulig. Men jeg kan gjøre for mine få, det jeg skulle ønske jeg kunne gjøre for alle! Det kan du også! Det kan egentlig alle, alle kan se noen få!

Hvem kan du sende et kort til den dagen ungdommene flytter til studiebyen!

Hvem er det du ser på din side? Er det noen der som kunne blitt dine få? Tenk om vi hadde vært flere som hadde hatt «våre få», noen vi kunne møtt jevnlig, noen vi kunne ha gitt opplevelsen av at de var verdifulle inn i fellesskapet, og som vi kunne ha sendt et kort den dagen de flytter til studiebyen!

Ikke farlige, bare unge

Jeg tror at om flere av oss hadde tatt det lille sideblikket og sett hvem som er der, ville flere av oss ha kunnet bruke litt tid med dem vi så der. Da ville mange flere av de unge både kjent seg verdsatt, og ha fått hjelp til å snakke om og kanskje håndtere utfordringer de møter, alt i fra kjærlighetssorg til uro for framtiden.

Mulig det er skremmende å snakke med de unge og møte dem på denne måten. Men de er ikke farlige, de er bare unge og på leit etter gode veier å gå på.

Vi som har gått noen veier før, kan være med å være veivisere. Og når du først har forsøkt det og blitt litt kjent med dem, så er de jammen meg gode å være sammen med! Det anbefales!