Den stille uke
Påskeandakt av Rino Rudsli, pastor i Åmli misjonskirke
«Skjærtorsdag» av Trygve Skaug
Så tok han hjertet mitt like etter måltidet
takket
velsignet hjertet og sa
dette er mitt hjerte
som skal banke og brenne
for alle som ikke trodde
det var plass til dem
rundt bordet her
kom for alt er ferdig
kom det er her du hører hjemme
Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: «Det er fullbrakt». Og han bøyde sitt hode og oppga sin ånd. Johannes 19,30
Åtte dager i Jerusalem er den stille uke. En uke med tid for rom og refleksjon. I tre år hadde Jesus og vennene hans vandret rundt sammen. En sammensveiset vennegjeng hadde spist og sovet sammen. Torsdag i påskeuken samlet Jesus vennene sine til måltid. Det var sent på kvelden, og Jesus var klar over at han snart skulle bli tatt til fange og dø. Fellesskap med vennene sine var viktig for Jesus, derfor samlet han de alle til et felles måltid. Han viste at det snart var slutt på felleskapet og det var viktig for han å være sammen med sine venner.
Felleskap med mennesker var viktig for Jesus. Hans ønske var å etablere gode relasjoner mellom oss mennesker og ett godt fellesskap mellom Gud og mennesker.
Fredagen i den stille uke – langfredag, den gode fredag, den store fredag, den rene fredag. Mannen som hang på korset roper eller hvisker: «Jeg tørster». Han var nå dømt til døden. Kroppen hans hang etter armene som var spikret fast med bolter til en trestamme. Bildet av den lidende og døende Jesus som ber om litt vann å drikke, forteller tydeligere enn noe annet at han har delt skjebne med alle de mennesker som lider og har det vanskelig.
To ganger i sitt liv ba Jesus om hjelp for å slukke tørsten. Den siste gangen var da han hang på korset for å dø. Vi feirer påske til minne om denne mannen som hjalp andre. Menneskene han møtte på sin vandring kalte på han og ba om hjelp. Jesus stoppet opp, Han så dem. Døve, blinde, lamme og de sultne ropte på mesteren. Han var den som alltid gav av seg selv. Han åpnet himmelen og gjorde Gud nær.
Jesus, han som er sentrum i den kristne tro blir æret og tilbedt i kriker og hjem. Han var og er en av oss. Et sårbart menneske som sprenger alle grenser og forestillinger. En som vi kan bøye oss for, og tilbe.
