For Kristus og Kina

For Kristus og Kina

Motstand stoppet aldri tjenesten til Esther og Jacob Nordmo som i rundt 25 år var Misjonskirken Norges misjonærer i Shaanxi-provinsen i Kina.

Jacob hadde tre lange perioder på feltet. Første periode var fra utreisen i 1917, og den siste i over 11 år, fra 1935 til han kom tilbake til Norge til jul i 1946. I mange år var han vår misjons tilsynsmann i Kina. De første årene arbeidet han sammen med pionermisjonær Kristian Vatsaas som dro til Kina i år 1900 med John Christensen.

Esther, som er amerikansk, reiste til Kina som misjonær i 1921, samme året som hun giftet seg med Jacob i Kina. Gjennom årene opplevde ekteparet sykdom og død, åndskamp og forfølgelse, røvere og krig. Samtidig ble mange kinesere kristne og nye menigheter startet.

Esther og Jacob Nordmo var i misjonærer i Kina i rundt 25 år.

Utdannet kinesere

I perioden fram til 1926 sendte Misjonskirken Norge ytterligere 14 nye misjonærer til dette misjonsfeltet. I 1924 var det til sammen 19 mindre misjonsstasjoner i fem byer. Det var 13 organiserte menigheter, og antall medlemmer var i alt 581. I tillegg drev de åtte skoler med til sammen rundt 1 400 elever. Syke som ble behandlet dette året var 3 391 personer. Det første bibel- og evangeliseringsseminaret for kristne kinesere ble holdt i 1922, og på 1930-tallet satset de stort på å utdanne kinesiske ledere, lærere, evangelister og pastorer.

– Når de kinesiske kristne kan bære byrden og lede arbeidet selv, da er vårt arbeid fullført, sa Jacob. Hans nøkkelord for misjonstjenesten var: selvunderholdende, selvutbredende og selvstyrende.

På tur over fjellet fra Shanshien til Shanyang.

Mistet kontakten med Norge

Da andre verdenskrig brøt ut var Esther og Jacob i Kina med sine fire barn i alderen 4 til 14 år. De tre eldste gikk på skole som China Inland Mission hadde i Chefoo, i en annen provins. Esther oppholdt seg lenge ved en barneskole i Vest-Kina, mens Jacob var igjen i Shaanxi-provinsen store deler av krigsårene. Han arbeidet på misjonsfeltet med Annie Skau Berntsen som hadde kommet til misjonsfeltet for første gang i 1938.

– Alt samband med Norge ble avskåret, fortalte Esther i et intervju med Misjonsbladet i februar 1946. Da var hun og barna kommet til Norge etter en strabasiøs hjemreise. Jacob kom først til Norge i desember.

– Våre barns frihet ble sterkt begrenset på skolen der de var internet. De fikk merke at de var norske borgere og fikk bare sammen med lærerinnen ta korte lufteturer rundt skolen, sa Esther og forklarte at de stort sett unngikk direkte krigshandlinger.

– Den siste sjekken vi fikk fra Norge i april 1940, kunne vi ikke få innfridd. Heldigvis hadde vi noe på konto. De midlene som Frank Mangs samlet inn i USA ble oss til stor hjelp. Siden fikk vi penger fra den norske regjeringen i London, forteller Esther.

Etter Kina var ekteparet misjonærer i Indonesia, Tahiti og Taiwan. Siden 1962 bodde de med familie i USA. Jacob døde 88 år gammel i 1981, og Esther døde i 1990, 96 år gammel.

I mange år jobbet Esther og Jacob sammen med Konstanse og Fredrik Friis. Her sammen med en av menighetene i Kina.

Vekkelse under forfølgelsen

På Årskonferansen i Larvik i 1950, talte Jacob Nordmo: «På feltet i Shaanxi-provinsen er det døpt mellom 18 000 og 20 000 mennesker siden vi begynte arbeidet for femti år siden. Helvetes porter vil ikke få overhånd over disse kristne menighetene.»

Så kom kulturrevolusjonen i Kina, og misjonærene forlot landet. De kinesiske menighetene må gå under jorden på grunn av kommunistenes forfølgelse. Først i 1995 fikk vi i Norge igjen kontakt med menighetene i Shaanxi. Da var det registrert over 200 000 kristne. I 1997 kom det rapporter om at nesten 19 000 troende ble døpt det året. Menighetene som ble plantet for hundre år siden er fortsatt aktive.

Av Trond Filberg
Alle foto: Historisk arkiv

• Les mer om Nordmo og andre misjonærer og pionerer på misjonshistorie.no