ILLUSTRASJONSFOTO: Risikobransjer for menneskehandel og utnyttelse i Norge er blant annet vaskehaller for bilpleie. Marek og Ala kom til Norge for å jobbe, men havnet hos en useriøs arbeidsgiver som utnyttet at de ikke kunne norsk eller kjente sine rettigheter. Dette er deres historie.

Drømmen om jobb endte i utnyttelse i stedet

Marek og Ala kom fra Polen til Norge for å jobbe. De havnet hos en useriøs arbeidsgiver, som utnyttet at de verken kjente språket eller sine rettigheter.

Marek og Ala er et ektepar i 40-årene fra Polen, som kom til Norge for to år siden. Marek er utdannet skomaker og Ala er frisør. Begge jobbet i sine yrker i Polen, men etter hvert ble det vanskelig å finne jobb, særlig for Marek. Arbeidsledigheten er høy i drabantbyen de kommer fra. De bodde hos svigerforeldre og drømmen om egen bolig føltes uoppnåelig.

Lurt i Norge

I 2018 kom Marek og Ala til Oslo, der en venn hjalp Marek med å få fulltidsjobb på et bilvaskeri. Avtalen var at arbeidsgiveren skulle dekke bolig og de skulle få arbeidsavtale. Men botilbudet de fikk, var å sove på en madrass i et veldig lite rom, i en 3-roms-leilighet som de delte med 14 andre i samme firma.

Jobben var tøff. Det var mye press på å vaske fortest mulig og å ikke ta pauser. En arbeidsdag varte vanligvis 10 timer, selv om betalingen kun var for 8 timer. Vintrene var verst. Bilvaskeriet var et åpent sted der bilene kjørte inn og ut, og de måtte ofte jobbe i våte klær og uten hansker. Tidvis var de så kalde på slutten av dagen at de knapt kunne bevege fingrene. De fikk verken vanntette klær eller noe HMS-kurs.

Prøvde å si ifra, men da ble situasjonen verre

De forsøkte flere ganger å si ifra og be om bedre arbeidsforhold, men fordi de ikke kunne engelsk eller norsk, var det vanskelig. Andre som sa ifra ble sagt opp, mistet botilbudet og fikk aldri sin siste lønning eller feriepenger. Marek og Ala så det tøffe som kollegene ble utsatt for og følte seg veldig truet. Etter hvert opplevde de også at firmaet sluttet å ansette nye. De begynte å kreve desto mer av de som jobbet der. Marek og Ala fant også ut at kolleger jobbet svart og mottok den lave lønnen i kontanter. De skjønte at dette var sårbare personer uten rettigheter i Norge, som derfor følte seg nødt til å vise lojalitet til sjefen. Det førte til enda verre arbeidsmiljø, med mye press og mobbing.

Les hele historien til Marek og Ala og flere sanne historier om utnyttelse her.

Vanskelig å få hjelp uten nettverk

Marek og Ala følte seg maktesløse. De jobbet så mye at de ikke klarte å skaffe seg noe nettverk i Norge. Men gjennom en polsk mann de traff på jobb, fikk de høre om et hjelpesenter for utenlandske arbeidstakere, med polsktalende ansatte.

Slik kom de i kontakt med Frelsesarmeens Migrasjonssenter. Der fortalte de om situasjonen og fikk mye forståelse. Målet for Marek og Ala var å komme seg ut av arbeidsforholdet, men først måtte Migrasjonssenteret hjelpe dem med å få mye annet på plass.

Kartlegging av mulig tvangsarbeid

Ekteparet fra Polen hadde verken norsk bankkonto eller bank-ID. Hittil hadde arbeidsgiveren tatt imot all posten deres og hadde alle deres koder. Det var et veldig uryddig arbeidsforhold og Migrasjonssenteret tok kontakt med Skatteetaten. Marek og Ala hadde ikke norske personnummer. Dermed kunne de heller ikke benytte fastlegeordningen. De hadde flere helseplager og fikk nå hjelp til å finne legekontor og tolk.

Alt dette skjedde under pandemien og hvert skritt tok mye lengre tid enn normalt. Men gradvis kom framgangen. Migrasjonssenteret bisto Marek, Ala og tre andre av deres kolleger med å få kontakt med et advokatfirma, som gjorde kartleggingssamtaler med tanke på mulig menneskehandel og tvangsarbeid.

Koronasvindel

I mellomtiden opplevde Marek og Ala at deres arbeidsgiver drev med koronasvindel og misbrukte deres personopplysninger og digitale pålogging til å få koronamidler fra staten. Migrasjonssenteret varslet Arbeidstilsynet og Skatteetaten, som foretok tilsyn. Etter dette ble arbeidsgiveren veldig mistenksom overfor Marek og Ala og truet dem.

Arbeidsgiveren hadde gått ut fra at Marek og Ala var såpass sårbare at de kom til å flytte tilbake til Polen, slik de andre gjorde, uten å kreve det de hadde rett på. Han kalkulerte i at han kunne drive virksomhet i Norge uten å respektere lover og regler. Det kom som et sjokk på ham at Marek og Ala fikk så mye støtte og at advokaten sendte prosessvarsel til Forliksrådet. Til slutt ga han opp, særlig etter gransking om koronasvindel og bot fra Arbeidstilsynet for manglende regnskap og HMS-rutiner.

Håp for framtiden

Marek og Ala klarte å avslutte arbeidsforholdet på en trygg måte, opprette bankkonto i Norge og har nå funnet seg ny bolig. De går på norskkurs gjennom NAV og får dagpenger mens de leter etter arbeid. De har også fått personnummer, bank-ID og fastlege. Til alt dette fikk de støtte og veiledning fra Migrasjonssenteret.

Marek og Ala leter fortsatt etter arbeid, men er ressurssterke og har fått støtte og kunnskap som gjør at de ikke lenger er sårbare i møte med useriøse arbeidsgivere. De er godt kjent med sine rettigheter og har god dialog med NAV om sine arbeidsmuligheter.

Ekteparet har siden fortalt andre om hjelpen de fikk. Dermed har flere arbeidstakere i lignende situasjoner kontaktet Migrasjonssenteret og fått bistand.

– Benytt deg aldri av svart arbeid. Når en tjeneste virker veldig billig, er det et tegn på at noe er galt.
Lær mer på www.handlehvitt.no ; www.menneskertilsalgs.no

– Meld fra ved mistanke. Si fra til den nasjonale hjelpelinjen mot menneskehandel, tlf. 22 31 11 60.
Viktig! Ikke prøv å gripe inn i en sak selv. Det kan sette utnyttede personer i fare.

-Tilby et sosialt og praktisk fellesskap for personer dere aner kan være i en sårbar situasjon eller som mangler nettverk. Dere kan f.eks. være ledsager til offentlige kontorer, stille som barnevakt, tilby måltidsfellesskap, invitere til kirka, være språkvenn eller annet praktisk.