BØNN FOR OSLO: – Be for alle som opplever utenforskap i byen, sa Stig-Olof Olsson (t.v.) som ble intervjuet av Erik Andreassen. (Foto: Trond Filberg)
Felles bønnedager for byen
Tross kalde vinterdager samles kristne i Oslo til bønn for byen. Det betyr en forskjell både for kristen enhet og fellesskap, og skaper engasjement for et større hjerte for hovedstandens puls.
Av Trond Filberg, redaktør misjonsnytt.no
Fra søndag 7. til og med onsdag 10. januar samles kristne til bønn for Oslo. Hver dag er det tre åpne samlinger og en morgensamling for pastorer, prester og hovedledere. Dette foregår i Oslo Sentrum Baptistkirke og i Filadelfiakirken Oslo. På tirsdagen besøkte vi en av samlingene i batistkirken, et steinkast fra Jakobs kirke. Bertel Emil Hjortland, hovedprest i Storsalen menighet i Oslo, ønsket velkommen til lunsjbønnen. Noen av de oppmøtte brukte lunsjpausen fra jobben til å delta på lunsjbønnen. Andre hadde mulighet til å delta på lengre økter og i flere samlinger.
Hører vi byens rop?
– Gud hører våre rop, og vi trenger å høre byens rop, sa Erik Andreassen, før han introduserte dagens bønnevandring. Han er hovedpastor i Oslo misjonskirke Betlehem og med i arrangementskomitéen.
– Det bra for en by at de kristne kommer sammen, legger forskjellene til side for noen dager og samler seg i felles bønn til Jesus. Og det er mange virkelig fine øyeblikk i løpet av en slik uke, sier Erik til misjonsnytt. For sin egen del er fellesskapet i Bønn for Oslo med å minne ham om at kirken i Oslo er mye større enn sin egen sammenheng.
– Det gjør det også lettere både å glede seg over andres fremgang og stå sammen med dem som har utfordrende tider. Kolleger som står mer alene, forteller at Bønn for Oslo er en viktig arena for fellesskap. Og det er det også for oss alle, sier Erik.
Bønner for byens smerte
På tirsdagens lunsjbønn delte de forsamlingen inn i fem grupper som roterte til fem bønnestasjoner i kirkelokalet. Ved lysgloben bad vi for skolene i byen, ved det store bykartet bad vi for Rådhuset og bydelene. Ved plakaten «byens smerte» bad vi for alle diakonale tiltak og organisasjoner, og for grupper i byen som har det vanskelig. Ved plakaten «Oppdraget» bad vi for rettsvesenet, politi, tinghuset og fengslene. Ved det store korset bad vi for «Menigheten i Oslo», med andre ord alle kirkene og kristne forsamlinger i hovedstaden.
Ved bykartet bad vi for ordføreren og alle ansatte i Rådhuset og i bydelene. (Foto: Trond Filberg)
Bønnevandringen
Vi stod ved det store korset og bad om enhet for Guds folk i hovedstaden og om åndelig fornyelse. Ved lysgloben bad vi om Guds nærvær i skolene, om arbeidsglede og visdom for alle lærerne, at enkeltelever blir sett og ivaretatt, om trygghet og beskyttelse fra alt som ødelegger og bryter ned.
Ved det store bykartet bad vi for ordfører Anne Lindboe og hele staben i rådhuset og administrasjonene i bydelene, for byens politikere og at byens folk skal oppleve verdighet i møte med kommunen, for alle eldre og om gode bymiljøer.
Byens smerte innebærer så mye, og vi bad om at vi som kristne må kunne handle som Jesus som så behovene, var hyrde for alle som trengte det. At vi som kirker kan være kreative og pionérer for befolkningen, slik vi har gjort i tidligere tider innen helse og omsorg. Vi bad for alle flyktninger som har kommet til byen, at de skal finne sin plass og oppleve omsorg. Vi bad om at hjelp skal komme fram til alle som fryser, mangler mat og har det vanskelig økonomisk.
Vi bad for fanger og ansatte i fengslene, for at dommere skal dømme rettferdig og om fred i alle relasjoner så vold og konflikter avtar.
«Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt. Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.» (Paulus første brev til Timoteus 2, 1-4)
Felles lovsang og tidebønn
Etter bønnevandringen var det en kort pause, før Christoffer Svartdahl satte seg ved pianoet og ledet i lovsang. Så tok hovedpastor i Oslo Sentrum Baptistkirke, Fredrik Krunenes, over og ledet forsamlingen i tidebønn. Vi kjenner det er ett fellesskap, en menighet og en Herre. I kveld er det siste samlingen for årets «Bønn for Oslo».
Bak Bønn for Oslo står 24 menigheter i Oslo. Oppdragsgivende komité er Filadefilakirken, Storsalen menighet og Oslo misjonskirke Betlehem. Prosjektleder for Bønn for Oslo er Christoffer Svartdahl, som er pastor i United Kristianiakirken. Formålet til «Bønn for Oslo» er å samle kristne til bønn for Oslo, til velsignelse for byen og utrustning og inspirasjon.
Hvem ber for din by?
Under samlingen ble vi kjent med at bønn skjer også når Bønn for Oslo er slutt. Hver uke er det «kaffebønner» på Tveita. Ei gruppe samles, drikker kaffe og ber sammen. I Søndre Skøyen Kapell har Bønnehuset i Oslo samlinger hver mandag. De har åpent fra kl. 9.00-21.00, med tidebønner kl.10.00, 13.00 og 19.00. Dette skjer i regi av OASE og ledes av Eivind Arnevåg.
Ber vi for våre byer og tettsteder? Hva skjer i din by? Tåler kirkene i hver av byene, å stå sammen for å styrke fellesskapene ved bønn? Har vi som kirker rom for å se ut over våre egne programmer og indre liv? Kan vi være med å skape «det gode» framfor å klage over alt som ikke fungerer, over elendighet og «de andre»? Misjonskirken Norge har visjonen «Guds barns enhet og menneskers frelse». Det utfordrer vårt eget fellesskap i et felleskirkelig «hverandreskap».
