Hva er et menneske verdt?

MODERNE SLAVERI: –Moderne slaveri henger tett sammen med global og lokal økonomi, klima- og naturkrisen, konflikt og religion på måter vi bare så vidt begynner å avdekke, forteller professor Kevin Bales i et seminar nylig. (Foto: Gjermund Øystese).

Hva er et menneske verdt?

Det er et paradoks at vi tror på menneskets ukrenkelige verdi, samtidig som vi lever i en verden der prisen for å kjøpe og utnytte et menneske stuper.

-For hva skjer når markedet oversvømmes av en vare? Da synker prisverdien, forklarer professor i moderne slaveri, Kevin Bales.

Onsdag 24. april holdt Bales et lunsjseminar på Stortinget for interesserte. Det var organisasjonen ForFreedom, med daglig leder Marcus Vindenes, og styringsgruppen for Global uke, med prosjektleder Elin Finnseth Sæverås, som inviterte til seminar.

Til stede var stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad og representanter fra sivilsamfunnsorganisasjoner, kirker og akademia. Hensikten med seminaret var å lære mer om moderne slaveri og hva vi kan gjøre for å bekjempe det.

Bruk og kast

-Prisen for en slave er på sitt billigste i historien, innleder Bales. Historisk sett var slaver en dyr investering, tilsvarende 40 000 dollar i dag. Nå er gjennomsnittlig pris for en slave rundt 90 dollar, og ofte kan mennesker bare plukkes opp gratis og tvinges inn i slaveri uten at det koster en krone.

Som et eksempel på hvor lite et menneske er verdt i denne industrien, forteller professor Bales en historie om barnearbeid i Nepal. Der kan hele familier befinne seg i gjeldsslaveri og for å betale seg ut brukes barna som arbeidskraft. De blir tvunget til å bære store, tunge stein ned fra Himalaya, med svært dårlig utstyr.

Når et barn faller og skader seg, lar bakmenn barnet ligge igjen i grøfta, men de redder steinen for den er mer verdifull. Barnet som nå trenger helsehjelp, om det overlever, erstattes med et uskadet barn, som kan overta jobben.

 Overlappende globale utfordringer

-Vi er i ferd med å øke vår forståelse av moderne slaveri, forklarer professor Bales, som er en av verdens ledende forskere på feltet. Bales jobber i et forskningsprogram som heter The Rights Lab ved Nottingham University i England.

-Vi studerer ikke lenger slaveri isolert sett, men ser mer og mer hvordan det overlapper med andre globale utfordringer, forklarer han videre.

-Moderne slaveri henger tett sammen med global og lokal økonomi, klima- og naturkrisen, konflikt og religion på måter vi bare så vidt begynner å avdekke, understreker Bales.

Urettferdighet med stort omfang

Slaveri eksisterer i alle land, ofte skjult rett foran øynene våre. Rundt 50 millioner mennesker utnyttes i moderne slaveri i dag, for eksempel innen tvangsarbeid, barnearbeid eller i sex-industrien. Dette er en økning på 10 millioner mennesker siden 2016, som i stor grad skyldes konsekvensene av korona-pandemien og Ukraina-krigen.

Forstå mer av statistikken her.

Hver dag kjøper eller bruker vi varer og tjenester som har en skjult menneskelig kostnad, fordi det forekommer slaveri og utnyttelse i leverandørkjeden.

Slaveri og klima

-Om moderne slaveri utgjorde et land med en befolkning på 50 millioner mennesker, ville dette landet vært den tredje største utslippsnasjonen i verden, etter Kina og USA, forklarer Bales.

Årsaken til dette er at mennesker fanget i moderne slaveri ofte blir brukt til å gjøre noen av de mest klimaødeleggende aktivitetene. Ulovlig avskoging, ulovlig fiske, produksjon av murstein i teglovner og tvangsarbeid på plantasjer eller i gruver, aktiviteter som igjen er knyttet til tap av naturmangfold og store klimagassutslipp.

Bales nevner for eksempel at bildekk brukes som brensel i teglovner. Dette slipper ut giftige gasser, som er kjempealvorlig for mennesker og miljø. Eller at store skogsområder kuttes ned ulovlig i Brasil, for å lage kull som brukes til å produsere stål, som igjen brukes i våre bildeler og stålprodukter på våre bad og kjøkken.

Et mer kjent eksempel er store naturområder som ryddes for å drive gruver, der metall og mineraler til våre el-biler og mobiltelefoner hentes ut med tvangsarbeid under umenneskelige arbeidsforhold.

Oppfordringen fra Bales er tydelig: stopp slaveriet, så redder vi mennesker og miljø samtidig!

Les historien til Gracewell, som ble lam da gruven kollapset over ham.

Slaveri og konflikt

Professor Kevin Bales fortsetter det utfordrende seminaret med å peke på sammenhengen mellom konflikt og slaveri.

-Det er mye mer slaveri i krig og konflikt enn antatt, forteller han og referer til en studie de har gjort på alle konflikter mellom 1989 og 2016. Uppsala Universitet i Sverige har en database over alle verdens konflikter og forskningsprosjektet tok utgangspunkt i 1113 konfliktår i perioden og så etter bruk av slaveri.

-Vi fant bruk av barnesoldater i 90 % av konfliktene, tvangsarbeid i 43 %, sex-slaveri og tvangsekteskap i 33 % og menneskehandel i 17 % av konfliktene, forklarer Bales.

-Dette kom som et sjokk på forsvaret og jeg har blitt bedt om å snakke med det amerikanske og britiske militæret, for de er ikke trent opp i denne virkeligheten. Hvordan går du til krig mot en gruppe barnesoldater? spør professoren.

Disse sammenhengene gjør verden mer kompleks, men ifølge professor Bales tar det oss også nærmere noen løsninger, fordi vi kan løse flere utfordringer parallelt.

Kan vi avskaffe slaveriet?

-Det korte svaret er ja! utrykker Bales og understreker at det er viktig å ikke bli handlingslammet av denne brutale virkeligheten. For det er mye vi kan gjøre.

-Vi vet hvordan vi skal forebygge og redde mennesker ut av slaveri, vi vet omtrent hva det koster og hvilke frigjøringstiltak som fungerer godt, forteller Bales.

Han trekker fram viktigheten av forebyggende arbeid, for eksempel langsiktig utviklingsarbeid som løfter mennesker ut av fattigdom og sårbare livssituasjoner. Arbeid som forsvarer menneskerettighetene og fokuserer på kvinner og barns rettigheter, for de er de mest sårbare gruppene. Bevisstgjøring og juridisk arbeid med lovverk og regulering av leverandørkjeder trekkes også frem som viktige tiltak.

-Det kanskje viktigste er å koordinere innsatsen og være EN stemme, understreker Bales. -Her må alle på banen for å ha best mulig effekt og myndigheter, sivilsamfunnsorganisasjoner, næringsliv og akademia må samhandle og jobbe tverrfaglig.

Det er vanskelig og komplekst, men ikke umulig.

Enormt religiøst engasjement!

Til stede på seminaret er flere kirker og kristne organisasjoner som lurer på hvilken rolle vi kan spille.

-Religiøse aktører, kombinert, er den største gruppen i verden som jobber med anti-slaveri arbeid, forteller Bales.

-Vi gjør forskning for å avdekke hvor stort engasjementet er og kartlegge hvor mange religiøse aktører som er involvert. Listene er på flere hundre aktører globalt og vi kartlegger fortsatt. Engasjementet er enormt! fortsetter han.

-Kirker og religiøse organisasjoner er blant de aktørene som gjør mest på dette feltet, og som en viktig del av sivilsamfunnet og med en teologisk begrunnelse og overbevisning for engasjementet er dere våre største pådrivere for endring, avslutter Kevin Bales.

Av Naomi Curwen, misjonskonsulent og styreleder for styringsgruppen til Global uke.