Kvinner i bresjen for nye menigheter

MENIGHETSPLANTER: Nesten alle av Misjonskirken Norges planteprosjekter ledes av kvinner. Astri Seljåsen Torp i nyetablerte Lillesand misjonskirke er en av disse. Her avbildet sammen med nasjonal leder Torben Joswig under Generalforsamlingen 2018. Foto: KPK

Kvinner i bresjen for nye menigheter

Misjonskirken Norge har jobbet strategisk med menighetsplanting de siste syv årene. Kvinner har stått sentralt i arbeidet.

Av: Ingunn Marie Ruud, KPK, 30.04.2018

I 2013 valgte Astri Seljåsen Torp, sammen med ektemannen Lars Martin, å flytte fra Tromsø, der hun var pastor, til Lillesand for å plante en misjonsmenighet der.

– Der kjente vi ingen, men vi følte at Gud kalte oss til akkurat det stedet. Jeg og mannen min er egentlig litt ubesluttsomme til vanlig, men når begge bare visste at vi måtte dit var det lett å kjenne Guds ledelse i det, sier Torp.

Torp fikk på plass et startteam og begynte å bli kjent med folk lokalt.

– Det er mye jobb, men det bobler fram. Det er en sprengkraft i det fellesskapet man har i et startteam. Man er helt avhengig av Gud og det å kunne hvile i det. Hvis ikke Gud gjør noe skjer det ingenting. Man kan få litt panikk av det samtidig som det er veldig befriende, forteller hun.

Driv i menighetsplanting
Misjonskirken Norge har arbeidet målrettet med menighetsplanting siden 2010. Under generalforsamlingen det året satte organisasjonen seg noen hårete mål.

– Før 2010 hadde vi så godt som ingen menighetsplantere og vi satte et mål om å plante 20 nye menigheter innen 2020. Så begynte snøballen å rulle, sier leder for nasjonal avdeling i Misjonskirken Norge, Torben M. Joswig.

Totalt siden 2010 er det etablert 6 nye selvstendige menigheter.

– Vi kaller det ikke en plante når folk kun er i en prosess med smågrupper, men hjelper dem med en søknad til å bli et nasjonalt prosjekt. Da får du bli med i hele pakka og vi lager en plan for vekst. Så kommer plantefasen og etter hvert blir de selvstendig menighet, forklarer Joswig.

Akkurat nå har Misjonskirken 5 plantemenigheter i nasjonalt prosjekt-modus og, ifølge Joswig, en god del som er på vei dit.

– Her har vi en plante, som alltid starter med sikring av en prosjektleder. Så blir de inkorporert i et miljø der vi har coaching, jevne nettverkssamlinger, kompetanseheving og oss sentralt som holder det sammen. I tillegg har du enkelte støttemenigheter og en modermenighet, forteller Joswig.

Fem av de åtte pastorene som ble ordinert til tjeneste i Misjonskirken Norge under Generalforsamlingen var også kvinner. Se klipp fra ordinasjonsgudstjenesten over. Foto: Rachel E. Olsen

Les også: Å plante i Misjonskirken Norge

Stort sett kvinner
I følge Joswig ledes nesten alle menighetsplantingsprosjektene av kvinner.

– Det er ikke vanskelig å finne en kvinnelig menighetsplanter hos oss, sier han.

Torp forteller at de ikke var oppmerksomme på at det stort sett var kvinner blant menighetsplanterne før viktigheten av å få fram kvinner i menigheten ble tatt opp på en konferanse.

– Det er utrolig spennende at vi er så mange kvinner og at det ikke er gjort et stort poeng ut av det. Det er kanskje tilfeldig at det er sånn, men det er jo gøy at det er rom for dette, sier hun.

Hun legger til at mennene også er med, men hun tror kanskje kvinner har lettere for å ta sjansen.

– Du må være veldig idealistisk. Jeg begynte med en stilling på 12,5 prosent. Menn vil kanskje ha en større stilling og noen må jo det. Vi jobber jo ofte sammen i team, selv om det administrative arbeidet gjerne faller på den som er prosjektleder, sier hun.

Som menighetsplanter må man som regel ha andre jobber ved siden av, forteller Torp.

– Det kan være utfordrende. Man må sjonglere mange baller i lufta. Dette er ikke noe du tjener masse penger på.

Flere menigheter var representert på Generalforsamlingen for første gang. Her blir blant annet Espen og Regina Øvergaard fra nyetablerte Misjonskirken Follow ønsket velkommen av forsamlingen. Foto: Naomi Curwen

– Merker at folk bryr seg
Den 11. mars i år ble Lillesand Misjonskirke en fullt etablert selvstendig menighet og var den nyeste menigheten under Generalforsamling den 27.-28. april. Menigheten har til nå fått 26 innmeldte voksne medlemmer.

– Det har vært utrolig bra. Under stiftelsesgudstjenesten kom det folk fra våre støttemenigheter i Aust-Agder, modermenigheten Grimstad misjonskirke og fra Misjonskirken sentralt. Du merker at folk virkelig bryr seg, sier Torp.

Hun roser måten menighetsplanterne har blitt fulgt opp av sentralleddet i organisasjonen.

– Det er veldig viktig å være en del av et større nettverk og få hjelp til å komme i gang. Måten Torben har fulgt oss opp har vært veldig viktig – det at man alltid har noen man kan spørre, sier hun.

Fører til vekst
Joswig ser at menighetsplanting også påvirker de etablerte menighetene i Misjonskirken Norge og fører til vekst.

– Vi ser for eksempel i Randesund at både Ytre Randesund, som ble etablert i 2013, og Randesund har vokst.

I trossamfunnet har Misjonskirken Norge hatt en medlemsvekst på 28,2 prosent de siste årene og i kirkesamfunnet har det vært en økning på 7,2 prosent.

De nye menighetene gir også noen utslag på økonomien i form av økt støtte fra staten. Men generalsekretær Øyvind Haraldseid påpeker at det er gaveinntektene som er viktigst for driftsunderskuddet på rundt 2,5 millioner hvert år de siste to årene og nå foreslår å kutte tre årsverk fram mot 2020.

– Vi vil mer enn vi har råd til. Vi erkjenner at vi driver litt for dyrt og har for mange folk. De menighetene som er plantet de siste årene blir fort viktige menigheter, også ved at de gir til misjonsarbeidet og det nasjonale arbeidet. De som selv har blitt plantet ser viktigheten av støtte og har en driv i forhold til det, sier generalsekretæren.