Trofaste givere bærer arbeidet

MISJONSENGASJEMENT: Flere misjonskirker er tett knyttet til vår søsterkirke i Romania. De gir jevnlig til prosjektene der og drar gjerne på besøk med en gruppe fra menigheten. Her er det studenter fra Ansgarskolen sin disippellinje som leker med barn på skolefritidsordningen i Calarasi i høst. Foto: Naomi Curwen

Trofaste givere bærer arbeidet

Helt siden Misjonskirken Norges sendte ut sine første misjonærer i 1889, har de lokale misjonskirkenes innsamlinger vært det økonomiske grunnlaget for vårt felles misjonsarbeid. Selv om stadig flere menigheter engasjerer seg i «egne» internasjonale prosjekter, er det fortsatt menighetene som jevnlig gir til våre fellesprosjekter, som gjør det mulig for oss å være trygge støttepartnere for våre søsterkirker internasjonalt.   

– Vi legger vinn på å være trofaste mot prosjektene vi velger og yter støtte over tid, slik at vi er en samarbeidspartner til å stole på, sier Rita Nottveit, leder for misjonsrådet i Oslo misjonskirke Betlehem (OmB). De har over mange år vært trofaste givere til flere av Misjonskirken Norges internasjonale prosjekter, blant annet i Kongo og i Afghanistan. Nottveit kan fortelle at OmB gir en viss prosent av alle innsamlede midler til det felles internasjonale arbeidet.

– Hvert år har hele menigheten en misjonsaksjon over fem-seks uker. Dette er en gaveaksjon vi kaller «Aksjon hjertevarme», og som vi snakker om hver søndag i perioden, forteller Nottveit. OmB retter hovedfokuset i sitt internasjonale engasjementet mot Misjonskirken Norges fellesprosjekter.

– Vi opplever det som verdifullt å dele ansvar for prosjektene med andre menigheter, slik at vi kan nå lenger, forklarer Nottveit.

Varierende bidrag
 I 2017 var det rundt 65 prosent av menighetene som sendte inn misjonsgaver til Misjonskirken Norges felles misjonsarbeid.  Rundt 6,3 millioner kroner ble gitt totalt til det internasjonale engasjement, og menighetene stod for rundt 4,2 millioner av disse. I år er det budsjettert med 6,79 millioner kroner i gaver til det internasjonale arbeidet. Per 31. oktober var det kommet inn fire millioner kroner.

Tidligere ettåring i Colombia, Miriam Alsvik (t.v), sammen med barn fra en skole Misjonskirken Norge støtter i Barranquilla, Colombia, og tidligere elev ved Ansgar Bibelskole (t.h), som var på besøk fra Norge.

Misjonskirkene organiserer givertjeneste og innsamlinger til de felles misjonsprosjektene på ulike måter. Noen har egne arrangementer hvor de samler inn konkrete formål, for eksempel den årlige Colombiadagen i Arna , misjonsmenighet. Flere overfører en fast prosentandel av totalinntektene, som i Oslo misjonskirke Betlehem.

– Hovedkilden til økonomien ligger i de generelle gavene til menigheten og at vi gir videre prosentvis av innsamlede midler, forteller pastor Thorleif Bruseland i Misjonskirken Bryne.

Les også: Hvorfor har vi felles misjon?

– Vi ønsker imidlertid fra 2019 å samle mer inn via arrangementer og møter hvor vi fokuserer på prosjektene, sier Bruseland. Han sier samtidig at de da og vil ha behov for mer ressurser for å promotere fellesprosjektene. Misjonskirken Norge jobber i stadig større grad med å få jevnlige oppdateringer fra prosjektene, som kan omgjøres til ressurser til bruk i menighetenes innsamlinger.

Nærhetsprinsippet
Det å ha kjennskap til og føle en nærhet til arbeidet, er også viktig for å skape engasjement for prosjekter som foregår geografisk langt fra oss. Bruseland forteller at de har erfart at det skapes mest engasjement i når menighetsmedlemmer selv drar ut for å besøke det internasjonale arbeidet, eller ved besøk av arbeidere som er «ute». Et eksempel er Svein og Kirsten Watne, som i sin misjonærtid skapte en sterk Colombia-glød ved å dra rundt i misjonskirker og dele historier fra arbeidet.

– Colombia er relasjonelt med tanke på Watnes besøk her og at vi har hatt medlemmer som har vært i tjeneste i landet. Vi har også hatt team fra Colombia i menigheten, og en av dem som var i teamet er nå aktiv her i menigheten.

Bruseland trekker og fram Romania som et land som kan være enklere å skape engasjement for.

– Det handler på mange måter om at det er et prosjekt som er nært i Europa og som har potensiale til å bli besøkt av ungdommer og konfirmantgrupper.