PIONÈRER: Misjonærparene Ester og Jacob Nordmo, og Konstanse og Fredrik Riis, sammen med menigheten i Shangshien på 1920-tallet.
Pionérarbeid og misjonsglød for Kina
Samarbeidet med menighetene i dagens Kina startet med en visjon hos en ung, nyfrelst mann med dårlig helse. Hans tale i Oslo i 1889 gav noe av «støtet» til at Misjonskirken Norge noen år senere sendte ut sine første misjonærer til landet.
En ung mann på 17 år med noe skral helse, overga seg til Jesus etter å ha lest en traktat. Han bekjente samtidig sitt kall om å reise til Kina som misjonær, og startet raskt med å studere kinesisk, latin, gresk og hebraisk. Tjue år gammel dro han til London for å studere medisin. Ett år senere, og før han fikk fullført studiene, dro han med båt fra Liverpool til Shanghai. Det første som møtte ham i Kina var borgerkrig. Det stoppet ham ikke fra å dra på 18 turer rundt i landet for å dele evangeliet. Han ble truet på livet, og ble frastjålet blant annet medisinsk utstyr.
Les mer om vår misjonshistorie i Kina
Etter to år bosatte han seg i byen Ningbo. Der traff han Maria, som arbeidet der. De giftet seg og adopterte en foreldreløs kinesisk gutt. De fikk også selv et barn, som døde ved fødselen. Året etter fikk de barn på ny.
Verdensvid betydning
Seks år etter at den unge mannen kom til Kina, reiste han tilbake til hjemlandet på grunn av helsen. Her gjenopptok han medisinstudiene og startet oversettelsesarbeid av Bibelen. Den visjonære mannen fra England het James Hudson Taylor. 33 år gammel besluttet han å starte et arbeid som skulle få verdensvid betydning. Sammen med vennen William Thomas Berger stiftet han organisasjonen «China Inland Mission» (CIM) i 1865. Året etter hadde de 21 misjonærer og hadde samlet inn 1,4 millioner kroner i dagens verdi, for arbeidet i Kina. Dette ble starten på en omfattende misjon med mange hundre misjonærer.
Misjonsglød
Da Hudson Taylor besøkte Norge i november 1889, holdt han en flammende tale i Oslo misjonskirke Betlehem. Mange ble grepet, og det spredde seg en iver etter å etablere organisert misjon. Den Norske Kinamisjonen og Den Norske Misjonsalliansen ble stiftet, men Misjonskirken Norge hadde ikke eget misjonsarbeid ennå.
Fredrik Franson ble også tent for misjon til Kina, og i 1890 reiste han til USA for å tale misjonens sak. Der ble Den Skandinaviske Alliansemisjon (SAM) dannet, og svensken Wilhelm Hagquist ble sendt som misjonær til Kina i 1891. Opptakten til Kina-misjon i Norge skjedde i 1898 da Franson talte i Oslo misjonskirke Betlehem. Kollekt ble tatt opp og 32 personer tegnet seg med kvartalsbidrag til denne misjonen.
Misjonær Hagquist ble en direkte inspirasjonskilde til vår Kina-misjon. Han ble invitert til Norge, og reiste rundt i våre menigheter og fortalte om arbeidet i landet. Da årskonferansen ble holdt i Skien i 1899, talte Hagquist inspirert om Kina, og de vedtok å starten en egen Kina-misjon.På årskonferansen ble to unge menn, John A. Christensen og Kristian Vatsaas, innviet til tjeneste i Kina. Året etter dro de til Shaanxi-provinsen
Franson besøkte også provinsen i 1904. På misjonærkonferansen i Kansu deltok både Vatsaas og Christensen, og de fulgte Franson på hans strabasiøse reiser for å besøke misjonsstasjoner i landet. Totalt hadde Misjonskirken Norge 27 misjonærer i Kina i perioden 1900-1951.
Hilser til Norge
Først på midten av 1990-tallet fikk vi gjenopprettet kontakten med menighetene som hadde vært isolert under kulturrevolusjonen. De hadde overlevd forfølgelsestiden og vokst kraftig. I dag støtter vi bibelskole og menighetsutvikling i Shaanxi-provinsen, som nå har om lag en halv million kirkemedlemmer.
I oktober var Øyvind Haraldseid, Jon-Arne Hoppestad og Viggo Koch i Shaanxi på nytt besøk hos våre søstermenigheter som pionermisjonærene var med å starte. De er svært takknemlige for kontakten og hilser til alle trossøsken i Norge og ber om våre forbønner.
Av Trond Filberg