Sterke inntrykk fra Venezuela
av Øyvind Haraldseid
Det ble gitt rom i kveldsmøtet for å dele egne opplevelser. Rundt hundre personer er tilstede. Hele ledelsen i Evangelical Free Church i Venezuela og mange pastorer fra alle kanter av landet var sammen.
En av pastorene går fram. Kona hans sitter i salen. Han er alvorlig. Snakker med rolig stemme. Han forteller om da han og kona hadde blitt invitert til å besøke en menighet. De ville så gjerne dra begge to. Men kona hadde mensen, og de hadde hverken bind eller papir i huset. Å gå i butikken å kjøpe dette var ikke mulig. Hun måtte bli hjemme. Pastoren måtte dra alene. Han så alvorlig på oss og fortsatte: Da ba jeg inderlig til Gud om at dette måtte være siste gangen hun hadde mensen i sitt liv. Så langt har vi fått bønnesvar.
Dette er bare en av de mange sterke historiene vi fikk høre da vi i mars besøkte vår søsterkirke i Venezuela for å delta på deres generalforsamling. Det gikk knapt et øyeblikk uten at noen fortalte fra hverdagen sin.
Under morgenandakten en av dagene, ba en av pastorene om forbønn. Han hadde fått flere jobbtilbud i utlandet. En datter på 19 år hadde bestemt seg for å dra fra landet. Kona ville så gjerne slå følge. Hva skulle han gjøre? Han kunne ikke brødfø sin egen familie på den lønna han hadde nå. Om han hadde hatt penger så var uansett butikkene uten varer. Han synes det var vanskelig å reise bort nå fra både menigheten og landet. Men hva med egen familie? Skulle han bli eller dra? Tøffe valg.
Historien om Venezuela er et mirakel, blir det sagt. Det som ikke skulle være mulig er blitt mulig. Landet har gått fra stor rikdom til dyp fattigdom. Nå kjempes det om makten både internt i landet og internasjonalt mellom stormaktene.
I denne situasjonen kan kirken både politiseres og splittes. Men søsterkirken vi møtte stod sammen. De var opptatt av å være kirke i og for Venezuela.
Vi vet ikke hva framtiden innebærer for våre venner i Venezuela. Er vi nær en endring hvor ting kan gå mot det bedre eller skal det fortsatt bli verre? Vi vet ikke og kan ikke vite. Vi må sette vår lit til Gud for Venezuela.
Det siste året har Misjonskirken Norge aktivt sendt støtte til vår søsterkirke i Venezuela som består av 113 menigheter og 100 pastorer. Vi lovet våre venner å be for dem og gjøre deres kamp til vår kamp. Vi vil stå sammen med dem i denne tiden.
VENEZUELA: I mars 2019 deltok generalsekretær Øyvind Haraldseid på generalforsamlingen til vår søsterkirke i Venezuela. Han reiste sammen med Jon-Arne Hoppestad og Øyvind Slåtta (Foto: Misjonskirken Norge).
Samarbeid gjennom IFFEC
Misjonskirken Norge ble sammen med Evangelical Covenant Church (ECC) i USA og vår søsterkirke i Colombia, El Pacto-kirken, invitert til å delta på generalforsamlingen til søsterkirken i Venezuela, Asociación de Iglesias Evangélicas Libres de Venezuela (ADIEL). Forsamlingen skjedde i mars 2019.
Fra Norge deltok generalsekretær Øyvind Haraldseid, leder for internasjonal avdeling, Jon-Arne Hoppestad, og misjonskonsulent Øyvind Slåtta. De besøkte landet sammen med en av pastorene fra El Pacto-kirken i Colombia og en representant fra ECC, USA.
Kontakten skjer gjennom vår internasjonale paraply, International Federation Of Free Evangelical Churches (IFFEC) som både Misjonskirken Norge og søsterkirkene i Venezuela og Colombia er en del av.
Gjennom IFFEC får Misjonskirken Norge jevnlige oppdateringer om situasjonen i Venezuela, og på generalforsamlingen til IFFEC høsten 2018 i India, var lederen fra Venezuela tilstede og delte informasjon om situasjonen.
IFFEC har en felles aksjon hvor medlemskirkene utfordres til å støtte søsterkirken i Venezuela økonomisk i denne vanskelige tiden. Misjonskirken Norge har støttet søsterkirken i Venezuela både i 2016 og 2017 via IFFEC, og i samarbeid med vår søsterkirke i Hong Kong.
