BIBELGENERAL: – For samfunnet, for enkeltmennesker og for kristne er det viktig å få oppdatert kunnskap om tro og Bibelens innhold, sier generalsekretær i Bibelselskapet, Paul Erik Wirgenes. (Foto: Trond Filberg)
Alle vil ha mer av Bibelen
– Bibelversene som ga oss en ting i en livsfase, gir oss noe annet senere i livet, sier Paul Erik Wirgenes. Han opplever at Bibelen samler kristne og at den står seg gjennom bibelkritikk og nye tradisjoner. Men vil Bibelen tas helt ut av grunnskolens nye læreplan?
– Bibelen gir er en veiviser og en samtalepartner som lærer oss både om Gud, om fellesskap og ansvar og om oss selv. Bibelen gir språk for både liv og for tro, sier Paul Erik Wirgenes. Han er generalsekretær i Bibelselskapet og forfatter av bibelleseplaner og utgitt egne bøker på Verbum forlag.
Paul Erik løfter gjerne fram Jesus-fortellingene i Bibelen, særlig fordi de er en viktig nøkkel for å forstå mer om hvem Gud er. Han blir aldri lei beretningene om Jesu oppstandelse beskrevet blant annet i Johannes evangeliet.
Et språk for hele livet
– En av de første bøkene jeg skrev heter «Ord for natten». Det utfordret meg å skape språk på «natten» i våre liv, når livserfaringen ikke har spor av morgengry. Der er Bibelen en god samtalepartner som sier mye om sannheten i livet, og Guds ord er en medvandrer i bredden av våre livserfaringer, sier Paul Erik. Han er ikke så opptatt av å skille mellom bibelkunnskap og kjennskap til Bibelens innhold, men vil heller kople dem sammen.
– Jeg tror kunnskap åpner for kjennskap, som er et større begrep med jeg’et i seg og handler om Guds-relasjon. Så vi kan si at i bibelkunnskap ligger det en invitasjon til kjennskap.
I relasjonen utvikles kjærligheten, og da ikke bare det gode, men også det vanskelige. Så selv om bibelteksten er krevende kan vi vokse og modnes i vår tro og relasjon.
Alle vil Bibelen!
Paul Erik er ikke så redd for debattene om kritikk av Bibelens som sannhetskilde, og om ulike oversettelser og språkvarianter.
– Dette er ikke noe nytt i vår tid. Jeg tenker at diskusjonene beriker vår forståelse av Skriften. Vi forstår tekstene forskjellig ut fra vår bakgrunn og kultur. Samtidig skal vi alltid spørre kritisk om vi har mistet noe underveis. Bibelen tåler menneskers kritiske spørsmål, understreker Paul Erik.
Siden desember 2018 har han vært generalsekretær, men kjent med Bibelselskapet i over 20 år med hefter og bøker. Før denne jobben ledet Kirkerådets avdeling for menighetsutvikling. Dessuten har han lang erfaring som prest og styreverv i misjon, diakoni, forskning og undervisning.
– I mange år har jeg vært engasjert i bredden av norsk misjon, men at bibelmisjon er så stort internasjonalt har vært mest nytt og fascinerende. Nylig møtte jeg over femti av mine kollegaer fra Europa og Middelhavsområdet. Den økumeniske bredde i dette kollegiet uttrykker at Bibelen er noe alle vil, uavhengig av kirkesamfunn og som ukomplisert binder oss sammen som kristne.
Leses Bibelen da?
I Norge er vi velsignet med nye oversettelser av Bibelen, bibler i ulike formater og design, både i bokform og digitalt. I år kom en ny oversettelse av den nord-samiske Bibelen.
Jeg vil konservativt anslå at rundt 700 000 personer hører og leser bibeltekster hver uke i Norge.
– Hvis vi legger sammen alle steder mennesker i Norge hører og leser bibeltekster hver uke, vil jeg konservativt anslå dette til rundt 700 000 personer. Likevel tror jeg at aktive kristne leser Bibelen noe mindre enn tidligere. I alle fall er det en sterk utfordring for oss at kjærligheten til Bibelen fortsatt skal være stor.
Leser på Bibelen på bussen
Å lese Bibelen digitalt har økt vesentlig. Et sted i det offentlig rom der Bibelen leses mer enn før er på offentlige kommunikasjonsmidler. Det var bare de mest ivrige som våget å lese Bibelen i bokform på bussen. I dag bruker folk mobilen og leser bibelvers og lengre skriftavsnitt på reisen.
-Det er ikke slik at 20-åringene er veldig digitale og 60-åringene ikke. Dette bildet er bredere enn man tror. I tillegg bruker vi internett og leser Bibelen på andre språk som engelsk og grunntekstene. Vi har bibelverktøy så folk forsker i tekstene selv.
Bibelselskapet har nylig utgitt en ny utgave av Studiebibelen. I tillegg fins det mye flott ressursmateriell. Paul Erik anbefaler gjerne boka «Rik bibelbruk» av Hans Johan Sagrusten. Boka gir oss inspirasjon fra en del av den internasjonal bibel-bevegelse som ønsker å ta Bibelen i bruk igjen som fellesskapets bok.
Les bibelversene på nytt
– Vi må huske å lese bibeltekstene stadig på nytt, ikke fordi teksten endrer seg. Men vi endrer oss. Versene som ga oss en ting i en livsfase, gir oss noe annet senere i livet, påpeker han og har selv vært fristet til å hoppe over bibelvers som han kunne godt.
– Da forsøker jeg å lese tekstene på en ny måte, for eksempel på nynorsk eller engelsk eller gresk. Det er alltid noe nytt å oppdage, sier han optimistisk.
Guds ord til de unge
Bibelen selger stadig godt. Bestselgeren i Bibelselskapet er konfirmantbibelen som de selger i 21 000 eksemplarer årlig.
– Konfirmantbibelen har dessuten et godt ledertreningsopplegg i seg, som hjelper unge til å ha et nysgjerrig forhold, forklarer generalsekretæren. Han synes det er spennende med Bibelen i skolen. I år endres læreplanverket i den norske skolen. Fram til nå har det vært uttrykte læringsmål for hvert trinn i skolen. Dette er en viktig grunnskap for barn og unge for å forstå det samfunnet de vokser opp i.
– Vi ønsker å hjelpe skolen til at barna skal få grunnleggende bibelkunnskap, uavhengig av egen tro, forklarer bibelgeneralen, men er bekymret nå. For da høringsfristen for forslag til ny KRLE og religion- og etikkfagets læreplan gikk ut i juni, reagerte Wirgenes på fraværet av Bibelen som emne. Han uttalte i pressen at en lærerplan uten omtale av Bibelen vil være et alvorlig brudd på norsk skolehistorie.
Bibelselskapet har påpekt i sitt høringssvar at en slik endring vil kunne redusere religionsforståelsen til skoleelever, og at dette vil gi konsekvenser for elevenes aktive og medvirkende rolle i religionsfeltet.
Det er Utdanningsdirektoratet som nå vurderer høringssvarene, bearbeider læreplanen og leverer utkast til ny læreplan tidlig på høsten, før Kunnskapsdepartementet fastsetter den endelige planen i november. Så vil lærerplanen innføres fra skoleåret 2020/21.
Av Trond Filberg