Av Elisabeth Thorsen, pastor i Haugesund misjonskirke. Innlegget ble publisert på mknu.no første gang 2. mai 2017.
Finnes det noe alternativ til vekst?
En av Guds hensikter med oss er at vi skal vokse som enkeltmennesker og som fellesskap.
Spaltist i Aftenposten, Kathrine Aspaas, skrev følgende i en kommentar da nåværende regjering skulle legge frem sitt første statsbudsjett for et par år siden:
«Finnes det noe alternativ til vekst? Det enkle svaret er nei. Det finnes ikke noe alternativ til vekst. Vekst ligger som grunnprinsipp for alt som lever. Vi ønsker å vokse. Som en trang, en lyst, en lengsel. Symfoniorkestre, bedrifter, forfattere, ingeniører, lærere. Vi ønsker å skape større musikkopplevelser, bedre produkter, nye bøker, dristigere teknologi, bedre læremetoder».
I våre menigheter og fellesskap finnes det heller ikke noe alternativ til vekst. Slutter vi å vokse er vi ikke lenger det vi er kalt til å være, og da stagnerer vi og dør. Alt som lever vokser. Det er en naturlov, jeg vil si det også er en åndelig lov som er nedfelt i hele Guds skaperverk og i våre fellesskap. Vi er skapt til å vokse!
En av Guds hensikter med oss er at vi skal vokse som enkeltmennesker og som fellesskap. Som enkeltmennesker handler det om å ligne mer og mer på Jesus. Denne veksten kan ikke måles i tall. Som fellesskap er hensikten også at vi skal vokse i antall. Det er et menneske bak hvert «nummer» vi teller! Gud ser og lengter etter den middelaldrende familiefaren på Helgelandskysten som enda ikke kjenner ham. Han kjenner lengselen etter å overøse den ensomme, unge jenta på Lillehammer med sin kjærlighet. Antallet mennesker Gud ønsker å nå gjennom Misjonskirken Norge er mye større enn det vi selv klarer å se for oss.
Vi klarer ikke å se alt som Gud ser eller tenke alt Gud tenker. Det vi kan klare å gjøre er det han har kalt oss til: Å holde oss nær til ham og til hverandre – enhet skaper liv! Når Jesus ber i Johannes 17 så ber han blant annet disse ord:
«Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg».
Så la oss løfte blikket og be om at Gud skal la oss kjenne enda mer på den trangen, lysten og lengselen som Han har etter at vi skal vokse og bli flere. La oss være «ett», elske og heie på hverandre. Og må Gud sørge for veksten!
