Har bevart troen og gløden

VIGGO KOCH: Etter femti års innsats og arbeid for misjon i Norge og Kongo, har han ved årsskiftet sluttet. Nå er det yngre medarbeidere som går i hans fotspor med oppgaver og engasjement for misjon og bistand. (Foto: Misjonsbladet)

Har bevart troen og gløden

Misjonær, misjonsleder og spesialrådgiver. Oppgavene har vært mange, og antall reiser til jordens ender kan vanskelig telles. Ved årsskiftet sluttet Viggo Koch som ansatt i Misjonskirken Norge.

I 1971 var Reidun og Viggo på årskonferansen i Larvik som misjonærkandidater for Afrika. Da hadde de nettopp vært et år i Paris for språkopplæring. I dag kan Viggo se tilbake på femti år i misjonens tjeneste, enten i Republikken Kongo eller fra sitt brede misjonsengasjement i Norge.

Uttrykker troen forskjellig

– Gjennom min lange tjeneste i misjon, har jeg sett viktigheten av kulturforståelse. Selv om kristne i andre kulturer uttrykker troen forskjellig fra det vi er vant med, må vi forstå at «vår kultur» ikke har forrang.

Viggo tenker blant annet på måten troende uttrykker seg i gudstjenester med sangstiler, felles bønn og hvordan respons gis.

– Kristus-etterfølgelsen kan være like sterk selv om vi synes det kan virke annerledes. For vi er barn ikke bare av vår tid, men også vårt miljø. For meg er det viktigere at Kristi kjærlighet gjennomsyrer det livet troende har. For meg er det mer alvorlig når kristne skaper splid og konflikter, eller handler på egne vegne mot andre med makt.

Årlige reiser til landene

Det har blitt mange reisedøgn gjennom årene. Siden starten på 2000-tallet har Viggo helt fram til 2019 besøkt både Kongo og Kina hvert år. Fram til 2013 reiste han også til Colombia for å følge opp arbeidet.

Han har gjerne hatt 10-14 dager hver gang han besøkte ett av landene. Da var det arbeidsmøter for å gjennomgå rapporter og planer i prosjektene. Med utdanning i realfagene, har han et skarpt øye til tallene i regnskap og budsjetter.

Fra 1989 til 2004 var han misjonssekretær i Misjonskirken Norge, som i dag kalles leder internasjonal avdeling. Viggo etterfulgte Bjørn Owesen, og overlot pinnen videre til Eilif Tveit etter 15 års innsats. I dag er det Jon-Arne Hoppestad som er internasjonal leder.

I 2004 var det behov for mer innsats i prosjektene, og Viggo fortsatte i Misjonskirken Norge, men da som spesialrådgiver for bistand og misjon. Han hadde da hovedoppgave med å følge opp prosjektene i Colombia, Afghanistan, Kina og Kongo.

– Jeg trappet litt ned på stillingens størrelse da jeg nådde pensjonsalderen i 2013, forklarer han. Først ved årets slutt i 2020 ryddet han skrivebordet for godt i Christian Krohgs gate.

Vennefest ved Kongo-floden 

– Ettersom årene har gått er det blitt mer og mer betydningsfullt for meg hva fellesskap betyr, sier Viggo, som paradoksalt har vært mer hjemme det siste året enn noen gang på grunn av korona-pandemien.

Derfor er det spesielt godt å tenke på at Viggo sammen med Reidun fikk en siste tur til Kongo i februar 2020, som ansatt i Misjonskirken Norge. Kongo, stedet der deres misjonstjeneste startet, og som ble et verdig sluttpunkt i tjenesten. Da inviterte de kongolesiske venner til fest fra ulike perioder fram til i dag. Ved Kongo-flodens bredde var de samlet rundt et rikholdig bord, for å dele minner og takke for samarbeidet.

– En av de første som kom til festen hadde vi samarbeidet med den første perioden da vi underviste ved evangelistbibelskolen i Nord-Kongo, forteller Viggo.

– Den gangen var han evangelist, syklet eller gikk mellom landsbyene. Senere ble han pastor, hadde ansvar for flere menigheter, og plantet menigheter langs Kongo-floden. Nå var han blitt gammel, sønnen hans fulgte ham til festen.

Så kom de en etter en, så som studenter de hadde undervist på pastorseminaret på Mansimou. Senere fikk de ansvar i arbeidet. Nå er mange pensjonister.

– Jeg tenkte: De har stridt den gode strid, fullendt løpet og bevart troen. Og det har jeg fått være en del av. Alle sammen viktige og uunnværlige ledd i en lang kjede som har vært med på å bringe evangeliet til Kongos folk. Alle gode venner. Noen står fremdeles midt i oppgavene.

I februar 2020 var det siste reise til Kongo som ansatt i Misjonskirken Norge. Da inviterte Reidun og Viggo til stor avslutningsfest ved Kongo-floden i Brazzaville, med venner fra forskjellige epoker i tiden de har hatt i landet. (Foto: Viggo Koch)

Gir plass til Guds inngripen

Viggo betrakter ikke diakonien og frelsesforkynnelsen om Jesus som to avdelinger, men begge er evangeliet.

– Som Guds menighet utretter vi noe større enn sosial virksomhet. Det er det også mange humanitære organisasjoner som gjør godt. Men i diakonien utfører vi Guds handlinger på det horisontale planet, og samtidig gir vi plass til Guds inngripen når Han måtte ønske det.

– Det har vært utrolig verdifull for meg denne siste perioden med ansvar for våre diakonale prosjekter internasjonalt. Jeg lærte så mye som jeg kunne bringe videre, uttrykker Viggo og er takknemlig for å ha fått være med på å bidra til at mennesker har fått et bedre og mer verdig liv.

Han nevner hjelp til stoffmisbrukere, skole for barna i Colombia. I Afghanistan har mennesker fått hjelp til å mestre hverdagen. Viggo blir særlig engasjert når han snakker om prosjekter i Kongo som kjemper mot kjønnsbasert vold.

Drømmen for misjonsvirksomhet

– Et bibelvers for misjonstjenesten, som kanskje ikke brukes så ofte, er det Paulus skriver: «For fra dere har Herrens ord fått lyde vidt utover. Ikke bare i Makedonia og Akaia, men alle steder har de hørt om deres tro på Gud, så vi ikke behøver å si noe» (1. Tess 1, 8).

– Dette tenker jeg er drømmen for misjonsvirksomhet. Å se at dem vi går til, selv bringer evangeliet videre. Og dette har vært et mål i misjonstjenesten vi har stått i. Når vi trekker oss stille tilbake, så ser vi at evangeliet gis videre til nye. Det blir kanskje ikke alltid slikt vi har tenkt det, men Guds rike er til stede der, sier han.

Nå har Viggo gitt ansvaret videre til andre i staben. Men hans engasjement for misjon og menighet har ingen pensjonsalder.

Av Trond Filberg

De siste årene har Viggo besøkt Kongo hvert år for å følge opp prosjektene støttet fra Misjonskirken Norge. Bildet er fra et arbeidsmøte i 2019 med medarbeidere i prosjektet for urfolks rettigheter. Ngoma Jean som sitter til venstre for Viggo, leder prosjektet.