SKAPERVERKETS DAG: Millioner av mennesker rammes av klimaendringene, og vi ødelegger jordens livsgrunnlag. Bryr det oss? (Foto: Adobe Stock copyright-lisens)
Vi ødelegger skaperverket
Menneskeskapte ødeleggelser av jordkloden begynner nå å få så store konsekvenser at dette endrer livet til stadig flere mennesker. Hvert år må 25 millioner mennesker forlate sine hjem for all tid. Derfor markeres Skaperverkets dag også i kirkene kommende helg.
– I møte med klimautfordringene er det helt nødvendig med brede allianser og samarbeid, og i denne dugnaden skal kirkene bidra. På den måten kan vi vise at vi tar klimautfordringene på alvor, sier Erhard Hermansen. Han er generalsekretær i Norges Kristne Råd og oppfordrer menigheter over hele landet til å markere Skaperverkets dag.
Verdens miljødag markeres lørdag 5. juni, og søndag 6. juni feirer mange kirker i Norge gudstjenester der dette tas opp.
Erhard Hermansen.
Handling for vår neste
– Å forkynne om ansvaret vi har for å forvalte skaperverket, ivaretar samtidig budet om å elske sin neste som seg selv. Mennesker lider under klimaendringene, og det er slett ikke vi som merker dem først, sier han og mener dette er å ta evangeliet på alvor.
– Vi har et ansvar for å gjøre det vi kan for å forhindre lidelse som følge av klimakrisa. Og det at klimaendringene er menneskeskapt er nå hevet over enhver tvil. Dette bør alle kirkene ta innover seg, sier han.
Les også: Bærekraftsboka – Bønner for verden av Hildegunn Marie Tønnesen Seip, Ansgar høyskole >>
Miriam Bulivono (8) på bildet, opplevde flom i sitt hjemland Fiji, etter den tropiske syklonen Winston i 2016. Hele landsbyer ble utslettet, og myndighetene opprettet over 700 evakueringssentra for alle som måtte rømme hjemmefra. Mer enn førti mennesker i Fiji døde i denne stormen, mens titusener mistet sine hjem, meldte internasjonale nyhetsbyråer. (Foto: Stock copyright)
Flykter og kan aldri returnere
Konsekvensene av klimaendringer fører til at rundt 25 millioner mennesker hvert år forlater hjemmene sine og kan aldri returnere. For mens flyktninger i krig og konflikt kan håpe på å returnere når konflikten er over, vil landsbyer og livsgrunnlaget til klimaflyktningene være ødelagt for alltid eller for tiår dersom skadene kan repareres.
Fattige mennesker blir hardest rammet, fordi de er dårligst rustet til å håndtere endringene.
Tørre områder dekker rundt 30 prosent av jordas landoverflate. Disse områdene huser rundt to milliarder mennesker, hvorav 90 prosent er utviklingsland. Tørre områder er definert som landområder som enda ikke er ørken, men som fort vil bli det hvis verdenssamfunnet ikke gjør mer for å stanse og reversere utviklingen. De tydeligste konsekvensene av ørkenspredning gir dårlige beiteområder og krevende jordsmonn for å dyrke mat. Dette fører igjen til mer fattigdom, og det rammer særlig mennesker som allerede strever med å overleve.
Klimaet forandrer hverdagen
Det er ingen tvil om at temperaturen stiger i verden. De siste tretti årene har vært varmere enn de forrige tre tiårene. En internasjonal forskergruppe publiserte nylig en studie publisert i forskningstidsskriftet Nature Climate Change. Den slår fast at menneskene står bak det aller meste av temperaturøkningen. Utslipp av klimagasser har den sterkeste påvirkningen, samt utslipp av sot og partikler. Avskoging og andre menneskeskapte påvirkninger på landskapet har også en innvirkning.
Nå vil oppvarmingen skje raskere og kraftigere jo lengre nord du kommer. Nedbørsmønstrene endres så noen steder får mindre nedbør, med lengre tørkeperiode. Andre områder vil oppleve mer regn og snø. Samtidig har temperaturen i permafrosten blitt høyere over hele verden. Det øker faren for utslipp av metangass fra jordens indre. Norske forskere vil derfor ha permafrosten og mulige metangassutslipp inn i klimamodellene, ifølge Teknisk Ukeblad.
Framover blir det mer ekstremnedbør i store deler av Nord-Europa, og for hele jordkloden vil ekstremvær og naturkatastrofer skje hyppigere. I USA er flom den hyppigste og ofte mest dødeligste naturkatastrofen. Over åtte millioner amerikanere bor i slike utsatte områder, ifølge Natural Resources Defense Council i USA.
Issmeltingen ved polområdene og på Grønland er nå svært synlig, og isbreene på land minket dramatisk. Ifølge tankesmien Norsk klimastiftelse var sjøisutbredelsen i Arktis ved Nordpolen 46 prosent under normalen på 80-tallet. Sommeren 2020 var eksepsjonelt varm i Arktis. Lufttemperaturen nord for den 70. breddegrad nådde rekordhøye nivåer sist sommer, og for områdene rundt Svalbard er det aldri målt så lite is som i september i fjor, opplyser Meteorologisk institutt.
På grunn av temperaturstigningen øker issmeltingen ved polområdene og Grønland. Verdenshavet har steget med om lag 19 centimeter fra 1901 til 2010. Dette har akselerert de siste årene. (Foto: Adobe Stock copyright-lisens)
Havnivået stiger stadig raskere
Smelting av isbreer og varmere havtemperatur fører til at havet stiger raskere enn det har gjort tidligere. Havet ventes å gå inn i en ny, hittil ukjent tilstand i løpet av dette århundret. Havet ventes å bli varmere, surere, mer lagdelt og med mindre oksygen, skriver Miljødirektoratet på sine nettsider. Dette påvirker naturmangfoldet.
Ifølge klimapanelet i FN har nivået på verdenshavet steget med om lag 19 centimeter fra 1901 til 2010. De siste årenes målinger viser at havnivåstigningen akselererer nå.
Om lag ti prosent av jordas befolkning bor i lavtliggende kystområder. Mange hundre millioner mennesker er nå sårbare for flom og oversvømmelser på grunn av at havet stiger, nedbøren øker og elver går ut over sine bredder. Dette gjelder særlig i områder med lavtliggende bosettinger og høy befolkningstetthet.
Stoppe ødeleggelsene på jorden
Over nitti prosent av alle naturkatastrofer siden 1998 skyldes oversvømmelser, stormer, tørke, hetebølger eller andre ekstreme værforhold, ifølge FN.
FNs naturpanel har gjort fem funn som beskriver hvordan havene ødelegges. Overfiske har ført til at rundt 50 prosent av jordens naturlige økosystemer er blitt ødelagt i løpet av de siste 50 årene. Hele 75 prosent av alle landområder har enten blitt lagt om til åkrer, dekket av betong, druknet i demninger eller påvirket på andre måter. Over 30 prosent av fiskeressursene i havet blir fisket over bærekraftig nivå, og plastforurensning er tidoblet siden 1980.
Tema for årets miljødag er kampanjen «Restore our Earth» med fokus på restaurering og å bygge opp igjen, plante trær, bygge grønne byer, rydde elver og hav, samt endre matforbruket. Aksjonen merkes i sosiale medier med #GenerationRestoration.
Av Trond Filberg
Kilder:
Den 30. januar 2021 rammet den tropiske syklonen Ana, Fiji-øyene. Dagen etter meldte nyhetene om minst en person død, fem savnede og over 7000 evakuert. Landet holdt da akkurat på å gjenopprette situasjonen etter syklonen Yasa som rammet dem i midten av desember i fjor. Statsminister Frank Bainimarama for Fiji har koplet den økende frekvensen av sykloner til klimaendringene, og har varslet at flere og sterkere stormer vil komme. Fiji består av 855 øyer og holmer i det sørvestlige Stillehavet, om lag 2000 km fra New Zealand og med i underkant av en million innbyggere.
Gud sa: «Vannet skal myldre av levende skapninger! Fugler skal fly over jorden, under himmelhvelvingen.» Og Gud skapte de store sjødyrene og hver levende skapning av alle de slag som vannet kryr og myldrer av, og alle slags fugler med vinger. Og Gud så at det var godt. Gud velsignet dem og sa: «Vær fruktbare og bli mange og fyll vannet i havet! Og fuglene skal bli mange på jorden.» (1. Mosebok 1, 20-22)
